Nyheter

Slettmeg.no om ID-tyveri: – Ikke en uvanlig henvendelse

Tjenesten slettmeg.no får jevnlig henvendelser fra folk som har fått navn og bilde misbrukt på internett. Også politiets nettpatrulje får flere henvendelser om temaet.

Hvert år får nærmere 6000 nordmenn hjelp av slettmeg.no til å fjerne uønsket informasjon og uønskede bilder på nett. I tillegg har over 250.000 fått veiledning via nettsiden hittil i år.

– For meg er det en indikasjon på at problemet er ganske stort der ute, for det er ingen som går inn på slettmeg.no for å bli underholdt, sier Hans Marius Tessem, leder for slettmeg.no.

Torsdag skrev RA om VGS-eleven Brede Bremnes-Gilje (18) som to ganger har opplevd at noen har brukt hans navn og bilde og opprettet falske profiler på Tinder og Instagram.

Tessem sier det jevnlig er folk som tar kontakt med tjenesten på grunn av lignende problemstillinger.

– Det er ikke en uvanlig henvendelse, men vi ser at motivasjonen bak er ulik fra tilfelle til tilfelle, sier han.

Det første Slettmeg må gjøre når noen tar kontakt er å få avklart om politiet etterforsker saken eller ikke.

– Hvis politiet etterforsker er det viktig at vi ikke begynner å rote i den, for da kan bevis bli ødelagt. Men hvis man ender i en situasjon hvor politiet ikke kan gjøre noe må vi selvfølgelig prøve å hjelpe, sier Tessem.

LES OGSÅ: Noen har misbrukt Bredes navn og bilder for å opprette falske profiler (+)

Skaper usikkerhet

Det neste Slettmeg da gjør er å forsøke å finne ut hvem som står bak de falske profilene. Det kan slettmeg til en viss grad se ut ifra hvordan profilene oppfører seg, forklarer Tessem.

– I noen tilfeller kan det være personer som kjenner vedkommende som står bak, og at de enten prøver å sverte personen eller komme i kontakt med hans omgangskrets. Eller så kan det være vinningskriminelle som står bak og som prøver å svindle folk, sier han.

Slettmeg har dialog med alle de store sosiale mediene, inkludert Tinder, hvor Bremnes-Giljes navn og bilde ble misbrukt.

– Vi kan få ting til å gå fortere ved å gå «bakveier», men brudd må alltid rapporteres av brukeren på vanlig måte før vi kan gjøre noe, sier Tessem.

Han har ikke nøyaktige tall på hvor mange som tar kontakt med Slettmeg i forbindelse med ID-tyveri, men han mener ID-tyveri er noe en bør være på vakt for.

– ID-tyveri er kanskje noe av det som skaper mest plunder og heft for folk, og en av de tingene man bør være mest redd for. En ting er det økonomiske, men et annet problem er at disse sakene ofte drar veldig ut i tid. Det er alltid en usikkerhet der, for du vet ikke om eller når det skjer igjen. Du må hele tiden forsvare deg, og bevisbyrden faller på den som blir utsatt. Det er vonde saker, sier Tessem.

For å prøve å sikre deg mot ID-tyveri nevner Tessem å begrense materiale som ligger offentlig tilgjengelig, og – kanskje det viktigste – ha på totrinns bekreftelse der det er mulig.

LES OGSÅ: Den nye politirollen: – Et ekstremt potensial i sosiale medier (+)

Nettpatruljen får flere henvendelser

Det er Kaare André Ødegaard, faglig leder i Sør-Vest politidistrikts nettpatrulje, enig i.

– Totrinns bekreftelse er et godt sted å begynne, for det gjør det mye vanskeligere for andre å komme seg inn på profilen din. Det vil jeg anbefale å bruke på alle plattformer, helt ned til mailen. En annen ting du kan gjøre er å se på din konto fra en annens konto, slik at du ser hva slags info som ligger åpen, og hva du eventuelt vil begrense for andre enn vennene dine, sier Ødegaard, som også kan anbefale Slettmeg dersom man ikke får den hjelpen man trenger.

I løpet av de siste tre månedene har nettpatruljen fått 26 henvendelser som dreier seg om ID-tyveri.

– Dette kan være alt fra at det er opprettet brukere i fornærmedes navn, til at noen har overtatt kontroll over deres eksisterende profiler i sosiale medier, sier Ødegaard.

– Det er også gjort med arrangement og offentlige aktører i tillegg til privatpersoner, legger han til.

De 26 henvendelsene nettpatruljen har fått kommer fra mennesker i alderen 13 til 57 år.

– Navn og bilder kan bli misbrukt i alle mulige kanaler. Det kan være økonomisk vinning som ligger bak, eller det kan være hevn fra venner eller en ekskjæreste, sier Ødegaard.

Da RA snakket med politiadvokat Bjarte Myklebust på torsdag, sa han at politiet ikke prioriterer etterforskning i flere av ID-tyveri-sakene, og at etterforskning avhenger av bruk, omfang og alvorlighet.

Ødegaard bekrefter at hver sak som kommer inn er ulik.

– Mange opplever det som alvorlig uansett. Men det er forskjell på om det spres nakenbilder av en 15-åring eller om en voksen person har vært uforsiktig med Facebooken sin og svindlerne får tilgang på 140 bilder fra ferieturen til Gran Canaria, sier han.

Mer fra Dagsavisen