Nyheter

Boliglånsforskriften blir ikke strammet inn

Finansminister Jan Tore Sanner (H) avviser Finanstilsynets forslag om innstramminger i boliglånsforskriften. Det er Aleksander Stokkebø (H) glad for.

– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn. Spesielt ikke nå som mange opplever økt usikkerhet om sin økonomiske fremtid, og vi har sett en mer dempet gjeldsvekst gjennom det siste året, sier Sanner i en pressemelding onsdag.

Finanstilsynet foreslo tidligere i høst å stramme inn boliglånsforskriften, blant annet ved å sette grensen for gjeld i forhold til inntekt lavere.

Regjeringen har nå bestemt seg for å fortsette med de gjeldende kravene i fire nye år, men med en evaluering midtveis.

Gjelder fram til høsten 2022

Den nye utlånsforskriften skal gjelde i fire år til 31. desember 2024, men vil bli evaluert høsten 2022.

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H), som sitter i finanskomiteen, har tidligere i RA uttalt at han var kritisk til e endring av boligforskriften.

LES OGSÅ: Nina Ørnes (24) risikerer å få boligdrømmen knust (+)

– Dette er en viktig seier for Rogaland, hvor vi har fått gjennomslag i regjeringen for at boligutfordringene på Grünerløkka ikke skal få definere boligmarkedet i vår region, sier Stokkebø til RA nå.

Finanstilsynet forslag skulle gjelde over hele landet, og tok ikke hensyn til at det er betydelige regionale forskjeller i boligprisene, påpeker Stokkebø.

– Et ubegripelig forslag, som heller ikke Norges bank støttet, og som vi heldigvis fikk stoppet, sier Stokkebø.

LES OGSÅ: Et nytt lys over Valbergtårnet (+)

– Ville ha knust tuenvis av boligdrømmer

Høyre-politikeren påpeker at det allerede er tøft å komme inn på boligmarkedet, og at de tøffe lånevilkårene som var foreslått, ville knust boligdrømmen for mange tusen unge rogalendinger.

– Det kunne vi ikke akseptere, og jeg har derfor hatt tett dialog med Finansdepartementet for å unngå innstrammingene. Jeg er glad for at regjeringen slår fast at forslaget ikke er aktuelt og at vi heller skal hjelpe flere til å skaffe sin første bolig, sier Stokkebø.

Han erkjenner også at høy gjeld kan være en utfrodring for norsk økonomi.

– Derfor er innstrammingene vi har gjort mot forbrukslån viktige. Forbud mot aggressiv markedsføring, gjeldsregisteret og strammere utlånspraksis er innført. Vi ser at utlånene her går ned, og vi følger utviklingen tett videre. Det er her vi må sette inn støtet, ikke mot unge og andre i Rogaland som bare ønsker å skaffe seg et godt og trygt sted å bo.

Fakta om boliglånsforskriften

Den nye utlånsforskriften skal gjelde i fire år til 31. desember 2024, men vil bli evaluert høsten 2022.

LES OGSÅ: Lokal kamp mot Wizz Air (+)

Krav for boliglån:

* Kravet til egenkapital er 15 prosent av boligens verdi. Boliglånet skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi (maksimal belåningsgrad). For rammekreditter og lån med pant i sekundærbolig i Oslo er maksimal belåningsgrad 60 prosent, tilsvarende et krav til egenkapital på 40 prosent.

* Samlet gjeld skal ikke overstige 5 ganger årsinntekt.

* Låntaker skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.

* For lån med en belåningsgrad over 60 prosent skal bankene kreve avdragsbetaling.

* Utenfor Oslo kan 10 prosent av verdien av lånene banken innvilger hvert kvartal være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften (fleksibilitetskvote). I Oslo kan 8 prosent av utlånsvolumet være lån som ikke oppfyller alle krav.

Krav for forbrukslån

* Samlet gjeld skal ikke overstige 5 ganger årsinntekt.

* Låntaker skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.

* Finansforetaket skal kreve månedlig nedbetaling som minst skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år. For rammekreditter (som kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

* 5 prosent av verdien av lånene et finansforetak innvilger hvert kvartal kan være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

Kilde: Finansdepartementet

Mer fra Dagsavisen