Samferdselspolitikerne i fylket har greid å bremse deler av kuttene i hurtigbåttilbudet i Ryfylke – enn så lenge. Det første kuttet kan komme når handlings- og økonomiplanen snart skal behandles, mens den større omleggingen av ruter skal skje i 2023. En tverrpolitisk sammensatt gruppe skal se på det store bildet over hurtigbåttilbudet i Indre Ryfylke.
80 tapte millioner kroner som en følge av endringen av fordelingsnøkkelen for hurtigbåter og ferjer er den brutale årsaken til at mange samband ikke bare i Ryfylke, men også til Byøyene, Hommersåk og Kvitsøy er truet. Antakelig er det fornuftigst å skyve på og å utrede problemet fram til det kommer en mer distriktsvennlig regjering som ikke tvinger en fylkeskommune som Rogaland å bruke fondsmidler – fylkets sparepenger – på drift. En utredning kan også ta med seg effektiviseringer som kan være nødvendige. Ryfast bør for eksempel gjøre det mulig å erstatte noen båtruter med hyppigere og billigere bussavganger.
Ruteknusingen i Ryfylke har ført til enkelte utfall mot pengefordelingen til kollektivtrafikk. Mens livsnerven til Indre Ryfylke og Kvitsøy trues, satses det kraftig på kollektivtrafikken på Nord-Jæren. Fra 12. oktober fikk Nord-Jæren 3042 nye ukentlige bussavganger, samtidig som prisene for månedskort og dagspass ble satt ned. Forsøkene på å piske opp en by mot land-konflikt, en Nord-Jæren mot Ryfylke-strid, må unngås. Regionene henger tettere og tettere sammen via tunneler og arbeids- og boligmarkeder, samtidig som utfordringene er vidt forskjellige.
Suldal har sitt åpenbare behov for å få til rassikring av riksvei 13, mens Stavanger og Sandnes må få bukt med privatbilproblemene sine ved å få flere over på buss. Det er trolig mer å vinne på at fylkespolitikerne tar de tverrpolitiske grepene som skal til for å vri kostnadsnøkkelen i en mer distriktsvennlig retning enn regjeringen har lagt opp til med sitt kutt på 80 millioner.
