Gi penger ut måneden

Hvert år havner åtte millioner tonn plast i havet, og det truer både dyrelivet og oss. Årets TV-aksjon skal bekjempe dette gjennom å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900.000 mennesker, og midlene går til WWF, Verdens naturfond. TV-aksjonen har vært arrangert hvert år siden 1974, og for første gang kan man gi penger ut måneden.

– Allerede 5. oktober åpnet de digitale bøssene, og de er åpne ut hele måneden, sier fylkesaksjonsleder i Rogaland, Jorunn B. Eia til RA.

Selve TV-aksjonen blir vist på NRK i kveld, og selv om man i år kan gi penger over en lengre periode, er ikke håpet først og fremst å slå innsamlingsrekorder.

– I TV-aksjonen er det ikke sluttbeløpet som er det viktigste. Det viktigste er folks engasjement, og vi håper at de synes vi gjør noe fint og flott for havet og miljøet, sier Eia.

LES OGSÅ: Kåkånomics så nær normalen som mulig

Kan være framtiden

I år kan man melde seg som digital bøssebærer og opprette egen digital bøsse selv på nett, eller velge å gi penger til noen andres digitale bøsser – også etter at TV-aksjonen har blitt vist på NRK.

– SR-bank eier systemet og har gjort en kjempejobb med å etablere disse digitale bøssene, som man kan tilpasse personlig med bilder av hva man vil. Dette fungerer på samme måte som Spleis, og folk kan velge om de vil betale med bankkort eller Vipps, sier fylkesaksjonslederen.

– Tror du dette er framtiden?

– Ja, det er mulig. Vi håper vel at vi kan få til en hybrid med både digitale og fysiske bøsser. Det er koselig å gå rundt å snakke med folk også, sier Eia før hun fortsetter:

– Bøssene er selve hjertet i aksjonen. Vi har hatt mange trofaste givere blant den eldre garde. Ettersom mange tenker at det kun er den ene søndagen man kan gi, tror jeg at vi vil miste en del lojale tilhengere som ellers ville sittet klar med pengene.

– Er det vilje blant rogalendingene til å gi penger til TV-aksjonen? 

– Absolutt. Rogalendinger er dugnadsfolk, og akkurat nå leder Rogaland blant fylkene. Denne plasseringen regnes ut ved å se på bidrag per innbygger, sier Eia til RA da vi tok en prat fredag kveld.

– Jeg håper virkelig at vi beholder denne plasseringen, for vi har så mye engasjement, legger hun til.

Da RA sjekket oversikten lørdag ettermiddag hadde rogalendingene samlet inn over 6,4 millioner kroner. På landsbasis hadde det blitt samlet inn over 45 millioner kroner.

LES OGSÅ: To av tre bedrifter i Rogaland dropper julebord i år

Utfordrer

I tillegg til å opprette egen digital bøsse, eller gi penger i noen andres bøsse, kan man vippse beløp til 2133, eller opprette en digital Spleis.

– Det er en litt mer artig form enn de digitale bøssene. Man legger ved utfordringer, og hvis man oppnår en viss pengesum må man gjennomføre utfordringen. Det kan for eksempel være at man skal bade på Solastranden dersom man klarer å samle inn to tusen kroner, sier Jorunn B. Eia.

Verken SR-Bank eller DNB, som eier Spleis og Vipps, belaster de som gir penger til aksjonen. Hele pengesummen går dermed direkte til Verdens naturfond.

LES OGSÅ: Her blir det milliardutbygging

Vil at folk skal gå ut og plukke søppel

Lørdag formiddag var Eia på plass på Arneageren i Stavanger sentrum sammen med Ryfylke Friluftsråd og Clean Shores for å snakke med forbipasserende. Ryfylke Friluftsråd driver med opprydding av marinforsøpling og plast og søppel i naturen, og sammen med Clean Shores arrangerer de ryddeaksjoner, drar ut på øyene i Ryfylke, og plukker tonnevis med plast hvert år. Nå oppfordrer de innbyggerne i Stavanger til å plukke plast i naturen.

– Ettersom det ikke kommer bøssebærere på døren i dag, kan folk heller gå ut og samle inn plast, sier Kersti Kesper, prosjektleder Marin forsøpling i Ryfylke Friluftsråd, til RA.

– Vi ser at problemet med marin forsøpling lokalt er enormt, så vi må ta tak her og rydde opp, legger hun til.

Hun mener det er veldig viktig at man får på plass den infrastrukturen for avfallshåndtering i de landene som ikke har det enda, slik at avfallet slipper å samle seg opp og dumpes i havet.

– Nå kan vi starte med de tiltakene som Verdens naturfond kommer til å gjøre, og da vil det forhåpentvligvis bli bedre, og kunnskapen til folket kan øke, sier Kesper.