Nyheter

Trenger Norge egentlig vindkraft?

DEBATT: Norsk vindkraft reduserer ikke klimagassutslippene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Odd Handegård

I forrige uke kom det en ny meningsmåling om vindkraftutbygging i Norge. Den dokumenterte ikke bare positive tall for vindkraftmotstanderne som nå fosser forbi tilhengerne. Den sa også noe om hvilke argumenter motstanderne legger vekt på: Store naturområder ødelegges. Turbinene blir styggere og styggere jo flere de blir, og de er altfor høye. De lager «svitsjende støy». Friluftslivet endres og utbyggingen går ut over planter og dyr. Naturmangfoldet reduseres osv. Alt dette er vel og bra, og ganske logisk.

Men hva med tilhengerne av vindkraftutbygging – hvordan argumenterer de? Jo, de hevder, ifølge oppslaget i NRK, Bergen at vindkraft «kan redusere landets klimagassutslipp» og «gi inntekter og arbeidsplasser». Kort sagt at «Norge trenger mer fornybar energi». Men stemmer dette?

1. Trenger Norge egentlig vindkraft? Selvfølgelig ikke. Myndighetene har som kjent planlagt å bygge ut inntil 50 TWh (foreløpig?). Skulle det bli behov for så mye ny kraft (noe man kan tvile på), fins det minst tre alternativer: Oppgradering av norske kraftverk, energieffektivisering av norske bygg og en ny to-prisordning for kraft, med lav strømpris til husstander som bruker under 15.000 TWh og vesentlig høyere strømpris på luksusforbruk i store hus og hytter (over 25.000 TWh).

2. Reduserer norsk vindkraft de globale klimagassutslippene? Nei! Verden bruker nå 200.000 TWh med fossil energi, og tallet øker faktisk. Verden bruker også nesten 30.000 TWh «elektrisitet» som stort sett er lagd av kull og gass. Jeg tillater meg derfor å hevde at 50 TWh norsk vindkraft er så nær «null» i klimagevinst det er mulig å komme. En uhyggelig dårlig «deal» når man tar i betraktning all planlagt natur-rasering i Norge.

3. Gir vindkrafta arbeidsplasser og inntekter? Nei, lite eller ingenting! Det kommer en del arbeidsplasser i forbindelse med selve utbyggingen. Men dette har nesten utelukkende vært importert arbeidskraft (som i tillegg har fått disp fra koronareglene, mens arbeidsledigheten i Norge har vært rekordhøy). Og når turbinene står der, faller behovet for faste arbeidsplasser drastisk. Sjelden er det bygd dyrere arbeidsplasser pr. arbeidstaker – til ingen nytte.

4. Og «inntektene»? De eksisterer ikke. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, blir snedig nok – av vindkraftbransjen - erstattet med «bedriftsøkonomisk» lønnsomhet. Dette jukset er det nå er på tide – ikke bare – å avsløre, men å hive på skraphaugen. For at en bedrift skal bli «lønnsom», trengs det bare noe som kalles gunstige «rammebetingelser», og slike betingelser vrimler det av i vindkraftbransjen. Her er et lite knippe:

Subsidiene (de grønne sertifikatene) fram til 2036 utgjør bare en liten del av fordelene. Viktigere er det at vindkraftnæringen har sluppet å betale en rekke offentlige skatter og avgifter som gir stat og kommuner inntekter fra vannkrafta. Også den gunstige avskrivningsordningen for vindkraft har bidradd mye for å hindre konkurser, og vindkrafta betaler heller ikke for kablene fra anlegg til sentralnettet (det gjør du og jeg via nettleien til Statnett og lokale nettselskaper). Og en planlagt høyere strømpris (når de nye kablene til EU settes i drift neste år), har vært en forutsetning for å unngå økonomiske problemer. På grunn av dårlig økonomi, betaler vindkraftanleggene i praksis ubetydelig med selskapsskatt. Og så får vi se hvor lenge korona-situasjonen varer.

I alle fall: Vindkraftmotstanderne har tradisjonelt hatt en serie med glimrende argumenter mot vindkraftutbygging i Norge. Men ser vi etter, kan argumentene flerdobles:

Norsk vindkraft reduserer ikke klimagassutslippene. Norsk vindkraft gir en ubetydelig vekst av nye arbeidsplasser. Vindkrafta gir ingen annen «verdiskapning» en den overprisen på strøm norske husstander skal påtvinges. Norge trenger ikke vindkraft – vi har gode alternativer.

Mer fra: Nyheter