Rogaland er fylket som topper statistikken over hjemløse dyr. Problemet er i hovedsak katte- og kaninkolonier. Mange av disse lider av sykdommer. Mørketallene er høye, og Mattilsynet har av den grunn ikke tall som stemmer med virkeligheten. Konsekvensen er at Dyrevernorganisasjonene ikke kvalifiserer til offentlig økonomisk støtte, og må finansiere arbeidet sitt gjennom grastorarbeid og medlemsbidrag.
– Vi har søkt alle steder det går an å søke, for å si det sånn. Dessverre får vi avslag hver gang, sier Robin Nekstad.
Her har Robin Nekstad klart å lokke til seg kattemor. Hun skal sendes til Dyrebeskyttelsen i Bergen. Foto: Anne Rosnes Egge
Han og Monica Hovden er to ildsjeler i Lucasorganisasjonen. De jobber frivillig med innfanging av hjemløse katter som i hovedsak er blitt dumpet av eieren. Disse kattene er ofte ikke kastrerte, og formerer seg raskt.
LES OGSÅ: Har ikke fått svar på koronaprøver det siste døgnet: – Forsinker smittesporingen
Sitter på vakt i 16 timer
Nekstad og Hovden er erfarne kattefangere, og RA var med da de skulle prøve å få fanget inn en kattemor med fire unger.
Da RA var med hadde de klart å få tak i kattemor og en kattunge, men det viste seg å være vanskelige å få resten av dem til å gå i fellen. Fellene er trekasser som utstyres med mat for å lokke kattene inn. Idet katten er inne, drar man i en tråd, slik at døren til fellen lukkes igjen. Dette er godkjente, humane kattefeller som ikke skader dyret.
– Katter er jo i utgangspunktet et nattdyr. Vi sitter ofte på vakt hele natten, og det er ikke sjelden det går 16–17 timer på en vakt, sier Monica Hovden.
Robin Nekstad setter opp en av fellene. Katten gjemmer seg like under taket. Foto: Anne Rosnes Egge
Avliving som siste utvei
– Jeg gjør dette fordi disse dyrene trenger hjelp. Egentlig har vi helt fullt, men jeg klarte rydde plass til å komme hit og fange inn disse kattene, sier Nekstad.
Han forteller om en opplevelse han hadde nylig i forbindelse med avliving av to katter.
– De skulle avlives fordi de var sinte. Jeg er ikke for avliving med mindre dyret er så sykt at det er til det beste for dyret. Jeg driver med temming og innfanging, og tok disse to kattene med meg hjem. Etter at jeg har jobbet med dem, er de nå tamme. Den ene skal jeg adoptere, den andre skal i fosterhjem, sier han.
LES OGSÅ: – Det er sannsynlig at vi får en ny bølge relativt tidlig i høst
Unngår å melde fra
Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren sier de har inntrykk av at mange kvier seg for å melde fra til Mattilsynet dersom de ser hjemløse dyr, eller dyr som trenger hjelp. Mange opplever at Mattilsynet bare avliver dyret, uten å prøve andre tiltak først. Mattilsynet stiller seg uforstående til denne påstanden.
– Mattilsynet ønsker ikke at friske katter skal avlives. Mange frivillige organisasjoner tar på seg å omplassere hjemløse katter, og det er positivt, sier fungerende regiondirektør Ann-Christin Skretting i Mattilsynet region sør og vest.
Lucasorganisasjonen har deriomot et godt samarbeid med Mattilsynet, i følge Nekstad.
– De hjelper oss i saker der vi føler vi må rykke inn, sier han.
LES OGSÅ: Faktisk: Nei, det finnes ikke en kur mot korona
Politikerne må ta ansvar
Ulrike Töpfer, styremedlem i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren, sier de er svært bekymret over økningen av hjemløse dyr i Rogaland. De har helt fullt på senteret på Øksnevad, og det er manko på fosterfamilier. Til nå i år har de tatt imot 30 flere dyr enn på samme tidspunkt i fjor.
– Dette er en klar oppfordring til politikerne om å ta grep, og behandle søknadene våre om økonomisk støtte, sier Töpfer.
Ulrike Töpfer ber politikerne ta grep. Foto: Anne Rosnes Egge
Kritiserer politiet
Leder i Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland, Eli Lunde Gilje, er i likhet med Töpfer bekymret for den nåværende situasjonen.
– Vi opplever manglende politisk vilje til å ta tak i problemet. I Bergen er det politisk enighet om hva som defineres som et dyrevelferdsproblem. Dette mangler i Stavanger. At den enstemmig vedtatte Dyrevelferdsplanen for Stavanger stadig utsettes viser jo bare at dette ikke er ett prioritert felt for politikerne i Stavanger. Ansvaret for hjemløse dyr overlates til de frivillige organisasjonene. Hva om vi ikke fantes? sier hun til RA.
LES OGSÅ: Høsten kan forandre bildet
Kritiserer politiet
Gilje uttrykker frustrasjon over politiets manglende prioritering av saker som omhandler dyremishandling.
– Dyrepolitiet er en vits. Ingen hjelp å få der. Vi får tilbakemeldinger stadig vekk om folk som har kontaktet politiet angående dyr uten å få hjelp. Ring Dyrebeskyttelsen får de ofte til svar, sier hun.
Til dette sier jourhavende jurist ved Felles straffesaksinntak, Anne Mette Dale ved Sørvest politidistrikt, at politiet alltid må prioritere saker, og dette gjør de hver eneste dag.
– Det er selvfølgelig saker som er viktigere enn mishandling av dyr, for eksempel mishandling av barn, men jeg vil ikke si at vi nedprioriterer mishandling av dyr. Disse sakene blir etterforsket på vanlig måte, sier hun.
LES OGSÅ: Ikke harry å spare penger
ID-merking og kastrering
Veterinær og daglig leder i TeamVet Arken Dyreklinikk Anne Sofie W. Stie, er oppgitt over situasjonen. Hun mener det er hårreisende at ansvaret ligger på de frivillige som bruker egen fritid og egne midler i arbeidet med de hjemløse dyrene.
– Det er helt tragisk. Det må en lovendring til, ellers vil problemet bare fortsette å øke. Det må innføres obligatorisk ID-merking slik de har begynt med i Sverige, slik at vi kan spore opp eierne. Dette er noe politikerne må se på og gjøre noe med. Et annet forslag er obligatorisk kastrering av katter, sier Anne Sofie W. Stie.