Nyheter

Tror på varig nedgang i oljeforbruket

– Olje som drivstoff til veitransport er dødsdømt, sier Marius Holm i Zero, etter at oljeforbruket har stupt på grunn av koronaen.

– Koronakrisen har gitt oss en forsmak på det som uansett vil komme, sier leder Marius Holm i miljøstiftelsen.

– Oljeforbruket har nådd toppen, og vil falle gradvis fordi olje erstattes av andre løsninger.

Les også: Greta Thunberg angriper Olje-Erna

– Framtida er elektrisk

I bransjeorganisasjonen Norwea, som jobber for mer vindkraft, men også etablering av bølge- og tidevannskraft, er de enige med Holm.

– Framtida er elektrisk, så mye vet vi allerede, sier administrerende direktør Øyvind Isachsen.

– Dette er en forsmak på det som kommer til å skje med tida uansett. Etterspørselen etter olje kommer til å falle, korona eller ei.

Også tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt mener mye tyder på et varig fall i oljeforbruket.

– Hvis det tar 18 måneder før det kommer en vaksine mot koronaen, er det store sjanser for at mange legger om vanene sine permanent, ved for eksempel å bli mer forsiktige med å reise utenlands. Samtidig innebærer jo Parisavtalen at oljeforbruket skal halveres, påpeker Saltvedt, som nå er sjefanalytiker for Sustainable Finance i Nordea.

Les også: Ber om bærekraftige krisepakker

Salgsnedgang i 19 år

For Drivkraft Norge, som er bransjeforeningen for bensinstasjonene/energistasjonene, kom framtiden Holm, Isachsen og Saltvedt ser for seg, lenge før koronaen.

– Salget av bensin har falt siden 2001 grunnet overgang fra bensin til dieselbiler i nybilsalget. Volumet av autodiesel har derfor økt frem til 2016 av samme grunn. De siste årene har også volumet for autodiesel falt, opplyser generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik.

Bare fra 2018 til 2019 falt salget av bensin med 6 prosent og salget av diesel med 3 prosent. Så langt i år har det vært enda færre til pumpene.

– Vi ser at omsetningen av drivstoff til veitrafikken falt med mellom 20 og 30 prosent etter at tiltakene mot spredning av koronaviruset ble innført torsdag 12. mars, forteller Nøstvik.

Les også: Nå er strømmen billigere enn hva det koster vindkraftverkene å lage den

– Ekstremt fall

Saltvedt kan vise til enda mer dramatiske tall.

– Ved nyttår var verdens daglige oljeforbruk på om lag 100 millioner fat. Nå er det nede på rundt 70 millioner fat, ifølge Det internasjonale energibyrået. Et så enormt fall har vi aldri tidligere sett. Det er ekstremt, sier Saltvedt.

Det er mer ved denne utviklingen enn bare klimatiltak og korona, mener hun.

– I perioden fra 2003 til 2008 økte oljeprisen veldig, til opp mot 150 dollar fatet. Det gjorde det dyrt å reise, forteller Saltvedt.

I årene som har gått siden da, har energieffektivisering stått sentralt, også i form av stadig mer drivstoffgjerrige biler. Samtidig har elbilen gjort sitt inntog. Dessuten har sol- og vindkraft langt på vei blitt konkurransedyktig på pris.

– Innenfor shipping er det også mye spennende på gang, som bruk av hydrogen og andre løsninger, påpeker Saltvedt.

– Billigere elbiler

Marius Holm i Zero har gjort seg lignende erfaringer.

– Batteriprisen har ifølge Bloomberg New Energy Finance falt fra 1.100 til 135 dollar per kilowattime på bare ti år. Den fortsetter å falle, og elbiler vil snart være billigere å kjøpe enn fossilbiler, opplyser han.

– Når vi da legger til at energiforbruket er 70-80 prosent lavere, og at den energien kjøretøyet trenger gjennom ett helt år kan produseres ekstremt billig ved hjelp av solceller på taket av en carport, er oljen som drivstoff til veitransport uansett dødsdømt, fortsetter han.

– Innenfor skip og luftfart har vi ikke kommet like langt, men billig fornybar strøm kan omdannes til hydrogen, ammoniakk eller syntetisk diesel og gjøre oljen overflødig også der.

Tror forbruket går opp

På kort sikt kan det likevel bli en midlertidig vekst i oljeforbruket igjen, i takt med at koronaen trekker seg tilbake, tror flere av dem Dagsavisen har snakket med om dette.

– Det er naturlig at forbruket av olje går ned når stort sett hele verden står stille, nesten ingen flyr og vi ikke kjører biler. Vi tror derfor at når situasjonen normaliserer seg, så vil også forbruket også gå opp, sier informasjonssjef Kolbjørn Andreassen i Norsk olje og gass.

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning, ser bakover i tid når han skal gjette på hva framtida vil bringe.

– Tidligere kriser, slik som finanskrisen fra 2008, har resultert i en sterk reduksjon i utslippene på kort sikt, fulgt av en retur til utslippsvekst omtrent på samme nivå som tidligere, påpeker han.

– Kan gjøre det vanskeligere

Koronakrisen kan dessuten få konsekvenser som de færreste ønsker seg.

– Den kan også gjøre det vanskeligere å skaffe ressurser til å investere i fornybar energi og annen ny teknologi framover. Det er i tillegg godt mulig at mange land i ettertid av krisen vil legge sterkere vekt på økonomisk vekst og arbeidsplasser enn på klimaomstilling i sin politikkutforming, sier Kallbekken.

Men også han ser muligheter for nye og mer klimavennlige vaner i tiden framover.

– Det er noen grunner til å tro at klimakrisen kan medføre mer vedvarende endringer som begrenser utslippene, slik som at erfaringene med hjemmekontor og videokonferanser kan begrense transportbehovet, eller at erfaringene med restriktive tiltak for å begrense en felles trussel, i noen grad lar seg overføre til klimaproblemet.

– En relevant nasjon?

Marius Holm i Zero holder fast ved sin klima- og miljøoptimisme.

– Den plutselige, store nedgangen i oljeforbruk er ikke varig, for når verden åpnes opp igjen og økonomien gradvis kommer til hektene, vil mye av trafikken komme tilbake, både i lufta og på bakken. Oljeforbruket har uansett nådd toppen og vil falle gradvis fordi olje erstattes av andre løsninger.

– Da blir det et stort spørsmål hvordan Norge er posisjonert, følger Øyvind Isachsen i Norwea opp.

– Kommer vi til å fortsette å være en relevant nasjon for etableringer av industri basert på billig fornybar kraft når oljeetterspørselen faller, spør Isachsen.

Mer fra Dagsavisen