Nyheter

– Jeg håper næringslivet er med oss i større grad enn tidligere

NAVN I NYHETENE: Distriktssjefen i Kreftforeningen i Stavanger gleder seg til å se resultatet etter Krafttak mot Kreft som går av stabelen på lørdag.

HVEM: Camilla Gram (55)

HVA: Distriktssjef i Kreftforeningen i Stavanger, og ansvarlig for den årlige innsamlingskampanjen Krafttak mot Kreft i fylket.

– Hva betyr innsamlingen Krafttak mot Kreft for deg?

– Krafttak mot Kreft er en av de viktigste kampanjene vi arrangerer. Vi gir folk muligheten til å støtte kreftsaken, og vi håper på å få 3000 bøssebærere i år. Det betyr at vi klarer å hjelpe flere mennesker, og pengene fra årets innsamling skal gå til forskning på kreftformer med lav overlevelse. Det gjelder blant annet bukspyttkjertelkreft og lungekreft. For lungekreft er det to av ti som overlever. Ved andre kreftformer er det tre av fire som overlever.

– Hvordan skal du bidra under årets innsamling?

– Jeg skal være med på mange av de kjekke arrangementene, i tillegg er min oppgave som leder for Kreftforeningen i Rogaland å sørge for at vi er synlige og at folk vet om aksjonen.

LES OGSÅ: – Mange gir penger – nå får de noe tilbake

– Hvilke forberedelser har dere gjort her i fylket?

– Vi har planlagt helt siden i høst, og har blant annet invitert alle videregående skoler i fylket til å bli med. De gjør en fantastisk innsats for kreftsaken! Lokale lag og foreninger sørger for at det er innsamlinger og arrangementer over hele fylket. Noen arrangerer bingo, mens andre har basarer. I Stavanger skal vi ha en gatefest i Fargegata 14. mars og et mosjonsløp rundt Mosvatnet 9. mars. Det blir gøy!

– Hva tenker du om at så mange som over 3000 bøssebærere har valgt å engasjere seg i år?

– Det er jeg utrolig glad og takknemlig for. Det viser at dette er en sak som berører folk. De vil bidra til en så viktig sak.

– Hva gleder du deg mest til?

– Det er mange flotte arrangementer som skjer framover. Jeg gleder meg veldig til å se om vi klarer å nå målet vårt, som vil være en ny rekord.

– Hvilket innsamlingsmål har dere satt dere i år?

– Vi har satt oss det hårete målet om å samle inn 4 millioner i Rogaland. Jeg håper at næringslivet er med oss større grad enn tidligere. Det nasjonale målet er å samle inn 45 millioner til kreftsaken.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Victoria» av Knut Hamsun, som er den eneste boken jeg har lest flere ganger. At det går an å få sagt så mye på en så nydelig måte, med et så vakkert språk, og det bare på 100 sider.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Kjenne at solen varmer ansiktet, høre på havet, gå tur på stranden, være sammen med familien og venner, le så du får vondt i magen, slite deg ut på trening og kjenne at kroppen funker greit, gjøre noe jeg ikke har gjort før.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg tror rett og slett ikke jeg hadde en helt da jeg var barn.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Misliker er jo et veldig sterkt ord. Heldigvis er det ingenting jeg misliker ved meg selv. Men jo – det er ofte en veldig dårlig aura mellom meg og de nyeste digitale muligheter. Misliker er jo et veldig sterkt ord. Heldigvis er det ingenting jeg misliker ved meg selv. Men jo, det er ofte en veldig dårlig aura mellom meg og de nyeste sosiale mediene, og deres utallige muligheter.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Heller daglige utskeielser enn ketchupvarianten. Jeg har ikke de helt store utskeielser, men unner meg det jeg har lyst på i hverdagen.

– Hva er du villig til å gå i  demonstrasjonstog mot?

– For at mennesker som trenger hjelp, og lever under uverdige forhold andre steder skal få muligheten til å bli del av det norske samfunnet.

LES OGSÅ: Rogaland og Østfold topper kreftstatistikken

– Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg prøver å leve så mye som mulig hver dag, ta med meg erfaringer, se mindre i bakspeilet og prøve å bli klokere hele tiden.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Nelson Mandela, hvilket liv! Etter 27 år i fangenskap, komme tilbake til samfunnet og bli landets president. Jeg hadde hatt lyst til å spørre ham om hvordan det var mulig å holde ut i 27 år i fangenskap uten å bli bitter og full av hevnlyst, hvordan Sør-Afrika hadde forandret seg på de siste 50 årene, og hvilke håp han hadde for sitt eget hjemland.

Mer fra Dagsavisen