10. februar er det over og ut med rushtidsavgiften og inn med elbil-betaling i bommene på Nord-Jæren. Innføringen av bompenger for elbiler er en naturlig konsekvens av den store utbredelsen av fossilfrie biler de siste årene, og videre fritak ville bremset finansieringen av bymiljøpakken for mye. Og rushtidsavgift-fjerningen er en direkte følge av det folkelige opprøret som startet i Stavanger og Sandnes sommeren 2018 og truet med å velte regjeringen før valget i fjor. Det som likevel er problematisk er åpenbart: Veksten i biltrafikken øker, og redskapene for å få veksten ned mot null forvitrer.
Så å si samtidig med nyheten om rushtidsavgiftens dødsdag, ble tallene for november-trafikken på Nord-Jæren kjent. Oversikten viser at årsdøgnstrafikken (ÅDT – summen av antall kjøretøy som passerer gjennom et år, delt på årets dager) passerte 220.000 biler i november – og det for første gang siden bomringen og rushtidsavgiften ble innført i oktober 2018. Tallene bør skremme lokal- og fylkespolitikerne som må holde nullvekstmålet for at staten skal bidra med sin andel til kollektivtrafikk, sykkelveier og veiløsninger på Nord-Jæren. Nå har riktig nok regjeringen gjort det lettere for seg selv og regionene som har byvekstavtaler ved å fordele trafikktellingen over tre år, men trafikken må følges med lupe framover.
Én enkeltmåned med mye trafikk velter ingen byvekstavtale, og åpenbare forbehold om dårlig vær i november og fravær av fridager må tas. Det er likevel grunn til å spørre om politikerne har de rette verktøyene i verktøykassen. I tillegg til fjerning av rushtidsavgiften økte kollektivprisene til nyttår, Hjem-jobb-hjem er blitt dyrere for folk med lengst reisevei og Go-Ahead vil gjøre det dyrere for pendlere å ta regiontoget. Og når neste grep er å innføre upopulære og butikkdrepende parkeringsrestriksjoner, svinner realismen rundt nullvekstmålet hen.