Dramatisk vinter for norske artister

Både Tønes, Trygve Hoff, Erlend Ropstad og Sondre Justad er på norske teaterscener i vinter, gjennom sangene sine.

Rolf Kristian Larsen lager teater av Sondre Justads sanger på Vega scene i vår.

De siste årene har det vært laget suksessforestillinger på norske teatre av musikken til artikster som Bjørn Eidsvåg, Kari Bremnes, Stein Torleiv Bjella, Kaizers Orchestra, Don Martin, deLillos og John Olav Nilsen. Nationaltheatrets «Verdiløse menn», basert på sangene til Joachim «Jokke» Nielsen, ble kåret til tiårets beste forestilling i VG. Og trenden fortsetter.

Pressebilde for «Tønes – en teaterkonsert uten Tønes» på Rogaland Teater

Humoristisk med Hoff

Lørdag har Nordland Teater premiere på «Ei hand å holde i», basert på sangene til Trygve Hoff. «En storslått humoristisk musikalopplevelse», lover teateret. Hoff var en av Nord-Norges store visesangere og låtskrivere da han døde i 1987, bare 49 år gammel. Men en rekke av Hoffs sanger lever videre, som som «Nordnorsk julesalme», «Har en drøm» og tittelsangen «Ei hand å holde i».

Les også: «Trygve Hoff skrev om ei frossen og karrig jord, men hver jul fyller ordene meg med varme»

– Dette er sanger som er blitt nærmest ikoniske, sier Stig Bang, som har skrevet forestillingen på oppdrag for Nordland Teater.

– Men vi styrer unna det der med at hele ensemblet står hand i hand og synger «Nordnorsk julesalme» på slutten, understreker Bang.

Les også: Dette var best på norske teaterscener i 2019

– Personlig er jeg ikke så glad i sånne «jukeboks-teater», der en skuespiller fremsier en illustrerende tekst og så kommer en artist og synger en sang. Jeg har isteden gått gjennom Trygve Hoffs forfatterskap for å finne en rød tråd jeg kunne skrive en historie rundt, og brukt sitater fra hele Hoffs sangkatalog.

Trygve Hoff. Foto: NTB Scanpix

– Opp gjennom er det blitt laget utallige forestillinger med sangene til Alf Prøysen eller Otto Nielsen: Trykk på knappen så kommer sangen. Med folkekjære artister er det en lettvint måte å lage teater på. Med Trygve Hoff-oppsetningen prøver vi å utfordre denne sjangeren. De musikkforestillingene jeg har likt, er de som tar kvaliteten i artistens sanger på alvor, ikke bare populariteten, sier Stig Bang.

Tønes uten Tønes

29. januar har Rogaland Teater premiere på forestillingen «Tønes - en teaterkonsert uten Tønes», som spilles på hovedscenen ut mars. Låtskriver og artist Frank «Tønes» Tønnesen kommer fra Sokndal i Rogaland, og lokal berømmelse er blitt til nasjonalt gjennombrudd i tillegg til sin lokale berømmelse, med Spellemannspriser og utmerkelser for plater som «Sån av Salve» (2012) og «Sesong fire» (2017). Tønnesen er ikke selv med på forestillingen.

Les også: Dokumentarfilmen om Tønes er et finstemt hverdagsportrett

– På scenen er det tre musikere, fire skuespillere og fem skulpturer av Arne Nøst. I dette teaterrommet tolker vi 20 Tønes-låter på vår måte. Vi har ikke skrevet et eget teaterstykke til sangene hans, sier Anders Dale, regissør for oppsetningen.

Frank «Tønes» Tønnesen. Foto: Roy Storvik

– Frank Tønnesen er en hverdagseksistensialist. Sangene hans sanger handler mye om de nære, hverdagslige tingene, som ofte er det vi prøver å fortelle om på teateret. Han går for å være en humoristisk låtskriver, men det er et stort rom for dybde og ettertanke i tekstene hans. Vi håper å kunne tilføre sangene hans andre elementer enn når han synger dem selv. Helt bokstavelig er det flere stemmer som fremfører dem. To menn og to kvinner, påpeker Dale.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sånn kynisk sett kan det innimellom være noen kommersielle hensyn som spiller inn. Da Rogaland Teater gjorde Bjørn Eidsvåg-musikalen, merket man et utrolig publikumstrøkk. Samtidig er musikkteater en sjanger teaterne ofte byr på. Man leter gjerne etter noe annet enn «Les Miserables», «Cabaret» og de klassiske musikalene. Når du har en lokal artist som holder høy kvalitet og har et bredt nedslagsfelt blant publikum, er det ikke så rart at teateret ønsker å gjøre noe ut av dette stoffet, sier Dale.

Sondre Justad på Over Oslo 2019. Foto: Mode Steinkjer

I mars viser Vega Scene forestillingen «Eggs n’ bakey», der skuespiller Rolf Kristian Larsen har dramatisert sangene til Sondre Justad for et skuespillerensemble. Mens Sandra Kolstad holder på å utvikle Hellbillies’ sanger for en forestilling på Innlandet teater.

Les også: Sandra Kolstad - fra Jon Fosse til Hellbillies

Og i høst ble «Idyll: En musikal basert på sangene til Postgirobygget» satt opp på Lillestrøm kultursenter.

Ropstad på National

Anders T. Andersen var regissør for Nationaltheatrets suksessforestilling «Verdiløse menn», og har også regien på David Bowie-musikalen «Lazarus» som har gått for fulle hus på Det Norske Teateret siden i fjor.

Anders Andersen (t.v) lager teater med sangene til Erlend Ropstad (tre fra v.) på Nationaltheatret. Foto: Nationaltheatret

Les også: Stadig mer verdifulle menn

Nå jobber han med artist Erlend Ropstad for oppsetningen «Menneske, kjære menneske» på Nationaltheatret. Den har premiere 15. februar på Amfiscenen, og tar utgangspunkt i diktene til Nils Øyvind Haagensen og sangene til Erlend Ropstad. Ropstad har fått flere Spellemannspriser og fikk i fjor i fjor fikk et større gjennombrudd med albumet «Brenn siste brevet», som ble beste norske album i Dagsavisens avstemning Kritikertoppen 2019. Tittelen på forestillingen, «Menneske, kjære menneske» er fra en av sangene på Ropstads seneste album.

Erlend Ropstad, her på Øyafestivalen 2019. Foto: Mode Steinkjer

– Tekstene til Erlend Ropstad har store litterære kvaliteter. De er episke og fulle av drama. De er uforutsigbare, samfunnsaktuelle, og resonnerer på uventede måter. Tekstene er så presise at de drar deg rett inn i kjernen av tematikken. «Vi henter de om natta», som vi bruker i forestillingen, er et godt eksempel på en politisk sang med sterke bilder. «Få med alle de små ryggsekkene» - hvor mye tydeligere går det an å vise brutaliteten i norsk asylpolitikk? sier Anders T. Andersen.

Les også: Erlend Ropstad synger som det gjelder liv eller død

– Noe av det fine med teateret er at du kan koble forskjellige kunstarter. Som i «Menneske kjære menneske» eller i «Lazarus». Teateret har alltid brukt musikk. Sånn sett er det naturlig at teateret bruker musikken til etablerte artister. Det gir mange muligheter og åpner noen dører. Det jeg har gjort innen dette feltet kommer fra andre steder enn kommersielle hensyn. Det var slett ikke gitt at et musikkteater basert på sangene til Jokke skulle bli en hit. Så der erklærer jeg meg uskyldig, humrer Anders T. Andersen.

Les også: Blokk til blokk - denne forestillingen bør bli obligatorisk