– 2020 har vært bånn i bøtta

– 2019 var nok et litt under middels år for oss, for da prøvde vi å eksperimentere med flere tilreisende og færre egenproduserte show. Det var kanskje ikke den beste avgjørelsen vi har tatt, sier Stavangerens Pål Mangor Kvammen til RA.

Men etter et helt middels 2019 så det ut til at 2020 skulle bli Stavangerens år. «Gudlabadne te na mor» hadde fått gode kritikker og solgte bra med billetter. Christian Eriksen skulle spille soloshow og «Blyge Harry» – et stykke basert på Stavangerensemblets tekster, var årets store satsing.

– Christian Eriksen solgte billetter i bøtter og spann, og billettene begynte også å fyke ut for «Blyge Harry». Det lå an til å bli det beste året på veldig lang tid. Kanskje det beste året vi noen gang har hatt, sier Kvammen.

Men så kom koronaen og alt stoppet opp. Christian Eriksen fikk ikke spilt mer enn tre show og «Blyge Harry» fikk aldri hatt premiere i september. Siden mars har Stavangeren bare hatt to-tre show. Vanligvis får 424 personer plass i det gamle bedehuset, men med restriksjoner, avstand og maksgrense på antall publikummere har de klart å få inn 140. Det sier seg selv at det ikke er liv laga.

– Det dekket ikke utgiftene våre engang. Selv om vi kan kjøre et arrangement med 140 stykker blir tapet nesten større ved å gjøre det enn ved å la være, sier Kvammen.

«Blyge Harry» skulle vært årets store satsing, og budsjettet var på nærmere fem millioner kroner. Nå må de nærmest starte på nytt for å få «Blyge Harry» på scenen.

– Vi vet ikke når vi kan komme i gang med det igjen, og når vi først begynner tar det lang tid å få det på beina. Vi må begynne litt på nytt; vi må ha nye auditions, for ungdommene som skulle vært med har gått videre i livet og begynt på utdannelser eller flyttet vekk. Så må kostymene delvis sys på nytt, parykker må bestilles på nytt og scenografien må opp igjen. Det å komme i gang igjen vil medføre en utgift på rundt to millioner kroner. I tillegg mister vi litt momentum. Det er en mye større jobb å starte på nytt andre gang enn første gang, sier Kvammen.

LES OGSÅ: Slik har det gått med noen av aktørene som åpnet under pandemien (+)

Henger et halvt år etter

Som privat scene har Stavangeren falt litt mellom to stoler når det kommer til kompensasjonsordningene, ifølge Kvammen. Likevel har produksjonsselskapene til Kvammen og makkeren Jon Arne Sægrov fått kompensasjon for de avlyste forestillingene av «Gudlabadne» og Christian Eriksens show. De har også søkt for «Blyge Harry», men den søknaden gjelder bare for de seks første forestillingene, ifølge Kvammen.

– Resten må vi søke om i januar. Og kanskje får vi ikke svar på søknaden før i mars, noe som vil si at vi må vente til da før vi vet om vi har råd til å starte opp igjen med «Blyge Harry». Et institusjonsteater som Rogaland Teater kan produsere kostymer og kulisser og stå klare, men vi må begynne å gjøre oss klare når vi vet vi har råd til det. Så vi kommer jo til å henge et halvt år etter på grunn av det, sier Kvammen.

Men sånn er det bare. Vi får heller være glade for at vi bor i et land som hjelper til med å holde ting i gang, tenker Kvammen.

At Stavangeren i det hele tatt så dagens lys for snart 22 år siden var ganske tilfeldig, men samtidig ikke. Det hele startet med at humormiljøet i byen trengte et stabilt sted å være, spesielt etter at Folken ble studenthus. En dag satt Kvammen og Steinar Lyse i øvingslokalet til Stavanger Revyteater og diskuterte om ikke Stavangeren, den gangen Bethania, kunne vært et passende sted. Kvammen ringte til Arne Joakimsen, og tilfeldighetene skulle ha det til at han satt sammen med Sveinung Sand fra symfoniorkesteret og diskuterte akkurat det samme. De fire slo seg derfor sammen, fikk med seg et par rike onkler og kjøpte Bethania.

LES OGSÅ: Utesteder stenger: – Da 22-regelen kom tok den knekken på det som var igjen av gjester (+)

Går i null for hver produksjon

Siden dag én var det stappfullt i det gamle bedehuset.

– Stavangeren har vært en publikumssuksess fra dag én. Men det betyr ikke at det har vært en økonomisk suksess fra dag én. For det har det ikke vært, og i snitt har vi nok gått i null for hver produksjon. Alt vi tjener på produksjonsselskapene våre, og for så vidt også privat, går inn i nye prosjekter. Jeg har fortsatt den samme gjelda nå, som for 20 år siden, sier Kvammen.

Så hva er egentlig drivkraften bak det?

– Nei, nå er det jo det eneste jeg kan. I tillegg har jeg gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag i over 20 år. Jeg har aldri tenkt «fasiken, jeg har lyst å være hjemme i dag». Det er litt som å vinne i lotto, sier Kvammen.

Produksjonsselskapene til Kvammen og Sægrov har gått bra hele tiden, men det er fordi de har hatt høy produksjon, forklarer Kvammen. I snitt har de produsert fire forestillinger i året, noe som har medført arbeidsdager på mellom 10 og 14 timer hver dag.

– To av forestillingene innebærer ofte store tap. Så har vi overlevd på dem som har vært økonomiske suksesser og finansiert de andre med det, sier Kvammen.

LES OGSÅ: Gründer solgte selskapet – tjente mest i Stavanger i fjor (+)

Vil se verdien av bransjen

Da skulle man kanskje tro at en rolig periode ville vært et etterlengtet avbrekk, men i stedet ble det så mye mas og kav at Kvammen fikk slag i slutten av juni.

– La meg bare si det sånn: For meg har 2020 vært så bånn i bøtta som det er mulig å være. I oktober kom det en del julebordoppdrag, men da Erna ba folk bli hjemme forsvant de òg. Så det er veldig begrenset hva vi har kunnet gjøre, sier Kvammen.

Likevel vil han ikke klandre Erna Solberg for at hun ba folk holde seg hjemme, selv om Stavangeren merket at avbestillingene rant inn.

– Vi er jo egentlig svinheldige fordi vi bor i et land som har kompensasjonsordninger og som kommer til å ordne opp. Jeg tror vi skal ha litt is i magen og sitte i stille i båten, og heller informere myndighetene om hvordan tilstanden er, sier Kvammen.

Han tror nemlig det kommer noe positivt ut av dette til slutt.

– Jeg tror myndighetene kommer til å se hvilken verdi vår bransje har, og at det kanskje kan være en liten vekker for dem, sier han.

Kvammen tror det vil ta tid å bygge opp publikumsmassen igjen, men han ser lys i enden av tunnelen.

– Jeg tror dette kommer til å gå veldig fint. Måten vi driver Stavangeren på gjør at huset ikke bukker under. Det er større fare for å bukke under privat. Vi har tatt opp mye lån på husene våre de siste årene, for å si det sånn, sier han.

– Men jeg tror det blir helt annerledes neste år. Det kommer til å bli mye bedre. Hvis vi tar en prat på denne tiden av året neste år, tror jeg saken vil få en helt annen vinkling. Og jeg må bare si at jeg håper jeg skal betale mye skatt i 2021, legger Kvammen til.