Nyheter

– Vi må finne nye tekniske løsninger innen landbruket

Gruppeleder i FNB, Frode Myrhol, synes det er interessant at utslippene i Stavanger kommune vil øke med 60 prosent etter kommunesammenslåingen. Nå ønsker kommunen å bli flinkere til å måle effekten av politikernes tiltak.

Stavanger kommune vedtok i 2018 å redusere klimagassutslippene i kommunen med 80 prosent. På grunn av kommunesammenslåingen vil heller Stavanger kommune sine utslipp øke med 60 % enn å redusere de.

– Dette er interessant, og vi har enda ikke bestemt hvordan vi skal håndtere det, sier Myrhol til RA.

– Vi vedtok 80 prosent reduksjon i 2018, men med så stor økning som følge av sammenslåingen, vil dette målet være utfordrende for Stavanger, legger han til.

Myrhol mener at en ny målsetting må vedtas på nytt, basert på nyere tall.

– Nå må vi revidere planen, og finne nye tekniske løsninger innen landbruket, ettersom store utslipp kan knyttes til landbruk og drivhus, sier han.

LES OGSÅ: – Vi skal gi barn og unge den kompetansen de trenger

– Må legge til rette

Myrhol mener det ikke er et godt nok kollektivtilbud i kommunen, og synes dette må på plass. Det gjelder i Rennesøy og Finnøy også.

– Vi må legge til rette for folk, slik at de ønsker å bruke kollektivtrafikk. Byutvikling er et av de viktigste tiltakene for å redusere utslippene. Folk flest må få bo og arbeide der det er gode kollektivtilbud, og derfor må vi tenke smartere, sier han.

LES OGSÅ: Dette er den dyreste kommunen i Rogaland

Ambisiøse mål

Daria Maria Johnsen (MDG) mener at målet om å redusere utslippene med 80 prosent er forpliktende.

– Vi må beholde ambisiøse mål, slik at vi får noe gjort. Om vi faktisk klarer å nå målet er avhengig av et grundig klimabudsjett og -regnskap, sier hun til RA.

– Vi må investere i effektive tiltak og ta riktige valg. Nå må vi også ta hensyn til landbruket, og da kan en satsing på biogass være en løsning, legger hun til.

LES OGSÅ: Vil øke Stavangers gjeld

Vil måle effekten

Direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, Leidulf Skjørestad, sier at det allerede er vedtatt at det skal utarbeides en egen handlingsplan hvor landbruk og havbruk til framtidens Stavanger skal gjennomgås. I tillegg vil kommunens jobb framover være å utvikle gode systemer og melde fra til politikerne om tiltakene de vedtar er effektive eller ei.

– Vi må bli flinkere til å måle effekten av tiltakene, slik at vi kan finne ut hvordan vi ligger an til å nå målet om 80 prosent reduksjon i klimagassutslipp slik at kursen kan endres ved behov, sier han til RA.

– Jeg er sikker på at vi i løpet av 2030 har på plass gode alternative energikilder for blant annet oppvarming av drivhus, som i dag bruker naturgass. Vi er nødt til å bygge kompetanse og finne nye muligheter innen landbruksdriften, legger han til.

LES OGSÅ: Høyere kommunale avgifter i Stavanger

– Det må jobbes

Varaordfører i Stavanger kommune, Dagny Sunnanå Hausken (Sp), mener det må jobbes for å nå utslippsmålene.

– Vi har sagt at vi ønsker å jobbe for å nå målet om å redusere utslippene med 80 prosent, og da må vi gjøre det, sier Sunnanå Hausken til RA.

Hun mener at forklaringen på økte utslipp per innbygger kan være at det er få innbyggere i Rennesøy og Finnøy, og at mange av disse driver med intensivt landbruk. Finnøy og Rennesøy har også stor drivhusproduksjon.

– Jeg håper at nyere teknologi skal hjelpe oss kraftig på vei. Et biogassanlegg er under utvikling på Finnøy, og det er veldig spennende. Da kan vi bruke biologisk avfall for å produsere energi, og utslippene vil reduseres, sier hun. Sunnanå Hausken mener også at det bør jobbes ytterligere for å få på plass et bedre kollektivtilbud i kommunen.

– I transportsektoren må vi gjøre en stor innsats, sier hun.

– Det er ikke lenge til 2030, og vi har ikke god tid. Gode energiløsninger bygninger, kan være et annet tiltak, legger hun til.

---

Klimagassutslipp

  • Nasjonal statistikk for klimagasser inkluderer alle utslipp fra norsk territorium, Det vil si olje og gassutvinning, industri og bergverk, energiforsyning og oppvarming, transport (med unntak av internasjonal skips- og luftfart), fiske, jordbruk og andre kilder.
  • Norges utslipp utgjorde i 2017 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Statistisk sentralbyrå, SSB. Det utgjør omregnet 9,89 tonn per innbygger. Det direkte klimagassutslippet i Stavanger er beregnet til gjennomsnittlig 1,99 tonn per innbygger for 2017.
  • Klimagassutslippene i Rennesøy, Finnøy og Stavanger var samlet rundt 392 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2017. Stavanger sto for nærmere 244 000 tonn av klimagassutslippene sammenlignet med øyene, der statistikken viser et utslipp i 2017 på 85 000 tonn på Rennesøy og 63 000 tonn på Finnøy.
  • Sammenlignes utslippene i 2017 med antall innbyggere i kommunene er det Finnøy som har høyest utslipp med 19,5 tonn per innbygger etterfulgt av Rennesøy på 17,5 tonn per innbygger og Stavanger med 1,2 tonn per innbyggere.
  • Målet i Klimaloven er at Norges klimagassutslipp skal reduseres med minst 40 % innen 2030, basert på utslippene i 1990. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn, med et klimagassutslipp på 1–2 tonn per person. Det innebærer en utslippsreduksjon på 80–95 % fra i dag.
  • Stavanger kommunes mål er å redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030, sammenlignet med 2015, og å være en fossilfri by innen 2040.
  • Kilde: «Klima- og miljøplan 2018–2030» og «Handlings- og økonomiplan 2020-2023»

---

Mer fra Dagsavisen