Ulike tradisjoner kan ha ført til Stavanger-bruddet

Stavanger KrF har brutt forhandlinger om valgteknisk samarbeid med flertallspartiene Ap, FNB, MDG, Rødt, SV og Sp.

– Situasjonen virker litt underlig, for det virker som det er ulike oppfatninger om hva som har skjedd i forkant av bruddet. Det virker ikke som om partene sto langt fra hverandre. Det kan også ha vært et spørsmål om vilje, sier statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitet i Stavanger.

Tradisjoner

Han understreker at det ikke er uvanlig at forhandlinger om maktposisjoner bryter sammen.

– En årsak til bruddet kan også være at det er ulike tradisjoner for hvordan slike valgtekniske samarbeider foregår i Stavanger og i Henrik Hallelands kommune Finnøy. På Finnøy er det mer tradisjon for å gi opposisjonen mer framskutte posisjoner,   mens i Stavanger har det vært slik at de som har flertallet tar kontroll over det meste, sier Tuastad.

Statsviteren mener bruddet kan få andre politiske konsekvenser enn de rent valgtekniske både på kort og lang sikt.

– Etter forhandlinger om valgteknisk samarbeid kunne det se ut som KrF ville velge å gå i en slags mellomposisjon. Nå ser partiet ut til å gå tilbake til høyresiden, sier Tuastad.

– Avhengig av KrF

Han peker på at 2019-valget var et unntaksvalg.

– FNBs bompengemotstand svekket høyresiden. Kari Nessa Nordtun vil nok være avhengig av å få med KrF for å beholde makten etter neste valg. Men: Hun kan også få en positiv effekt av ordførervervet, på samme måte som Stanley Wirak har fått i Sandnes, men i større byer er det som regel politikken, ikke personen, som er avgjørende.
Før valget ga både Venstre og KrF signaler om at de ønsket å forhandle med begge fløyer, men en framtredende Venstre-representant som Kjartan Alexander Lunde har kritisert KrF i ytterst sterke ordelag etter at meldingene om valgteknisk samarbeid kom.

– Det er et spørsmål om hvor reelt ønsket om å samarbeide med begge fløyer var for Venstres del, sier Tuastad.