– De fleste smarte løsninger i Stavanger synes ikke

– De fleste smarte løsninger i Stavanger synes ikke, så det er ikke noe folk tenker så mye over. Det er jo ikke roboter som går rundt i gatene, men det er helt andre, usynlige ting. Som sensorer som hjelper oss med overvannsproblematikk, teller antall sykler, måler badevann og forteller oss hvor mye søppel det er i containerne, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) til RA under Nordic Edge Expos første dag.

– Den type løsninger tror jeg ikke vi kan få nok av. Det kan nok ikke bli for smart, men vi må være nøye på hva slags type smart vi velger. Vi skal ikke bruke roboter hjemme hos folk, men gi folk et bedre, enklere og gladere liv, legger hun til.

Færre ressurser

På spørsmål om smart teknologi er skummelt eller nyttig, svarer ordføreren at det definitivt er mest nyttig, og trekker fram et av Triangulum-prosjektene i Stavanger sentrum.

– Der brukes kloakk fra sentrumsnære områder til å varme opp rådhuskvartalet. Det er ikke noe vi ser eller tenker over, men det er både smart og miljøvennlig, sier hun.

– Hvorfor er smartby så viktig? Hvorfor er det noe å hige etter? 

– Vi skal løse flere utfordringer i framtiden med færre ressurser og på en mer miljøvennlig måte. Å ta i bruk teknologi som finnes i dag for å lage mer miljøvennlige løsninger, og å bruke data vi samler inn for å gjøre byen enda bedre for innbyggerne, er viktig.

Velferdsteknologi

Sammen med ordførere og varaordførere fra syv andre kommuner i regionen; Sandnes, Randaberg, Sola, Time, Gjesdal, Klepp og Hå, åpnet hun den femte utgaven av Nordic Edge Expo i går.

Grunnen til at kommunene sammen åpnet årets utstilling er fordi de, for første gang, har gått sammen og laget en felles stand i stedet for hver sin. En av grunnene til dette er for å vise at regionene blir smartere sammen.

– Hvordan har dette med smartby endret seg i løpet av dine åtte år som ordfører? 

– Det startet egentlig med velferdsteknologi, for å finne nye løsninger innen helse og sosial fordi vi så at det kom til å komme mange nye eldre i framtiden. Etter hvert som årene har gått har smartby blitt mer en slags arbeidsmetode, fordi vi jobber mer i samarbeid med innbyggerne, og vi får folk til å hjelpe oss med å finne fram til nye løsninger, sier hun.

Den myke sfæren

Også smartbysjef Gunnar Crawford er enig i at noe har endret seg i smartbyen.

– Det har skjedd et sterkt flytte av fokus. Nå er vi mer inne i den myke sfæren hvor vi jobber med folk. Det siste året har vi jobbet mindre med teknologi og mer med folk, arbeidsprosesser og innbyggerinvolvering, sier Crawford til RA.

– Er det smart, da? 

– Vi mener jo det, for det gjør at vi gjør klokere valg. Ved hjelp av å involvere innbyggerne avdekker vi de reelle behovene. Ikke det vi tror vi må løse, men det vi faktisk må løse. Når vi gjør det sammen med innbyggere og næringsliv treffer vi bedre når vi treffer. Og det gjør det smart for innbyggerne.

– Så smarte ting trenger ikke bare være lading i lyktestolper og sånt? 

– Nei. Vi liker det også, men smart kan også være en måte å håndtere dialogen med innbyggerne på. For eksempel å hjelpe dem med hvordan de kan finne fram i kommunen på en god og fornuftig måte. Det er en ny måte å jobbe på som vi kaller smart, sier han.

Netflix for byer

Johnny Alexander Gunneng i selskapet Infotiles er én av dem som hjelper kommunen med å bli litt smartere.

Han og Infotiles selger tjenester til flere kommuner, inkludert Stavanger og Sandnes.

– For å si det på en litt flåsete måte, så er vi Netflix for byer, sier Gunneng og ler.

– Det vil si at i stedet for å strømme filmer, så strømmer vi data fra sensorer, fagsystemer og SCADA-systemer som styrer infrastruktur som for eksempel vann og avløp, sier han.

– Har jeg noe nytte av dette, da? 

– Jada. For eksempel i Sandnes kommune. Der har de overløp som tar imot alt vannet når det regner mye. Ved hjelp av vår teknologi kan de gå ut for å rense hvis det er for mye regn eller slam i de. Da har de på forhånd satt i sensorer som måler hvor mye vann som er, så strømmer vi den dataen i sanntid slik at driftsavdelingen får et svar på det. På den måten slipper de å reise ut med biler for å finne ut av det, sier Gunneng.

Når det gjelder hva de strømmer, nevner Gunneng en lang liste med ting.

– Alt ifra vann- og avløpssystemer i Skedsmo kommune, til overløpet i Sandnes. I Stavanger er det en del åpne data, som for eksempel hvor mange som sykler langs Hafrsfjord og luftkvalitet i byen. Vi selger det inn som Netflix, slik at kommunen kan gå inn å se.

– Hvilken nytte mener du kommunene har av dette? 

– Vi ser at kommunene er presset på budsjett og ressurser. Nå kan de, i stedet for å reise ut for å sjekke ting manuelt, få mer ut av ressursene de har ved å få alt sentralt. De kan faktisk sitte på rådhuset og få alle impulsene fra byen. Litt som en fitbit-klokke, sier Gunneng.

Infotiles startet for tre år siden i Sandnes, og på sikt er målet å nå ut internasjonalt.

– Kan du håndtere vann, avløp og smarte byer i Norge bør du klare det i resten av verden også. Hovedbudskapet her er å få mening og verdi ut av dataen. Vi har mye data, men å finne et mønster og en mening i det, det er vår kjepphest.