– Folk med innvandrerbakgrunn er enten ofre, kriminelle eller «se så flink, en flyktning blir lege»

«Third Culture Kids»: Nora savnet mangfold på TV

Kvotering er riktig virkemiddel for å få flere flerkulturelle stemmer i mediene, mener TV-produsent Nora Ibrahim.

Denne uka utgis boka «Third Culture Kids: Å vokse opp mellom kulturer», en antologi der unge norske flerkulturelle forteller sine historier og sine erfaringer med det norske samfunnet.

Mangfold på TV er tema for bidraget fra Nora Ibrahim (29), fungerende redaksjonssjef for P3 TV i NRK. I høst var hun produsent for dramasuksessen «17» (se under). Hun har også vært produsent for «Faten tar valget» og «Faten tar praten».

– «Third Culture Kids» er vi som er oppvokst med to kulturer og lager en tredje kultur. Det gjør at man blir flink til å tilpasse seg. Når det kreves kan man være veldig norske, eller man kan være den kulturen foreldrene kommer fra. Ellers er man en miks.

Les også: Kamzy: – Jeg vet ikke hva kronisk norsk betyr. Jeg vet bare at jeg er norsk og Oslo-borger

Stereotypisk

Da Nora Ibrahim vokste opp på Kolbotn, var det langt mellom ansikter som minnet om hennes i norsk populærkultur, forteller hun i boka.

– Det første jeg husker på TV som representerte noe annet enn hvite innfødte nordmenn, var den pakistanske familien i «Sju søstre» (TV2, 1996-2000). Da var jeg veldig liten. Men slik jeg husker det var den familien veldig stereotypisk framstilt.

De første hun kunne identifisere seg med, kom fra popmusikken – Maria Mena og Karpe Diem. Likevel var hun sjelden opptatt av mangelen på mangfold i media: «Jeg stilte aldri spørsmål om hvorfor det stort sett bare var historiene til Camilla og Eirik vi så på tv (...) Når jeg ser tilbake, savnet jeg kanskje mangfoldet mer enn jeg trodde», skriver hun i boka.

– I ettertid er det rart at jeg ikke tenkte på det manglende mangfoldet, sier Ibrahim idag.

– Ser man ikke noe annet tror man at det skal være sånn, majoriteten blir referansen for hva som er riktig og naturlig. Man tenker at noe annet ikke er mulig, fordi man aldri har sett noe annet, sier Ibrahim.

– Popmusikken har hele tiden vært mer globalt orientert. TV hang nok etter. Hip hop-kulturen har bidratt til å åpne for nye stemmer i musikken, mens TV-produksjon til nå har vært veldig nasjonal.

– I norsk TV-sammenheng har det har vært snakk om å finne de norske historiene, i både drama og dokumentar, om landet vårt. Og sånn skal det jo være. Men i dag ser landet vårt veldig annerledes ut. Norge er mye mer globalisert og flerkulturelt i dag enn for 20-30 år siden.

– Nå merker vi at konkurransen er global. Når vi skal lage innhold for ungdom, er Netflix den største konkurrenten, konstaterer Ibrahim.

Les også: Sumaya fant seg ikke lenger i drapstruslene. Nå har hun fått voldsalarm

Hvor er Maria Mena fra?

«Jeg husker jeg ville vite hvor Maria Mena egentlig var fra», er tittelen på Ibrahims bidrag i boka.

– Hun er vel Oslojente, hun, smiler Nora Ibrahim.

– Men jeg var opptatt av spørsmålet som ung, fordi jeg ville ha en tilknytning til henne som noe mer enn artist. Jeg var kjempefan av musikken og nysgjerrig på bakgrunnen hennes. Fordi hun ikke så helt hvit ut, hun var litt annerledes, og jeg lurte på hvordan hun opplevde å være litt annerledes, for det var jo jeg også.

Saken fortsetter under bildet. 

MARIA MENA

Maria Mena, her i 2005. Foto: Stein Marienborg

– Noen blir indignert over spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra». Det syns jeg er litt synd. Som oftest er det stilt med hjerte og oppriktig nysgjerrighet.

– Men det er vanskelig å svare på. Det kommer an på hvilken dag du spør. Pappa er fra Egypt. Jeg er født i Norge. Vi flyttet fra Tøyen til Kolbotn da jeg var sju. Er jeg fra Oslo eller Akershus?

Møt komiker Yousef Hadaoui i portrettet: – Det eneste målet jeg har med humoren min, er å gjøre verden litt bedre (+)

NRK FleRe

Interessen for mangfold og media våknet da Ibrahim studerte medievitenskap ved NTNU, forteller hun.

– På universitetet skrev jeg om flerkulturell representasjon i de store mediene, hovedsakelig aviser. Jeg ble provosert over å oppdage hvordan mennesker med innvandrerbakgrunn ble framstilt. De var enten ofre, kriminelle, eller «se så flinke» – en flyktning blir lege, liksom.

Etter studiene begynte hun i NRK som del av stipendprogrammet NRK FleRe, for rekruttering av journalister og innholdsskapere med flerkulturell kompetanse. Hun ble kvotert inn, skriver hun, og støtter kvotering som virkemiddel.

Siden oppstarten i 2008 har 64 stipendiater fullført programmet og rundt halvparten jobber i NRK, skriver NRK i sin årsrapport for 2018.

– Kvotering er omdiskutert, men det er viktig å få inn journalister med flerkulturell kompetanse, og vi ville ikke fått det til uten kvotering. Derfor synes jeg kvotering er riktig. Det er uansett tidsbegrenset. Etter en viss tid med kvotering må rekrutteringen gå av seg selv.

– Skal NRK levere på sitt samfunnsoppdrag, er mangfold viktig. Der var jobben min å bidra til mer mangfold, med vår flerkulturelle bakgrunn har vi tilgang til andre historier, andre kilder. NRK har vært veldig bra på initiativer for representasjon og mangfold. Det går i riktig retning, og vi må  jobbe videre. Det er en helt annen bevissthet rundt mangfold i NRK nå, det er ikke en «oss og dem»-holdning, det er en selvfølge å tenke mangfold. Å se en programleder som Yama Wolasmal på Dagsrevyen er bra og viktig, synes Ibrahim.

Ny jobb

I vår ble det klart at Nora Ibrahim forlater NRK etter sju år til ny stilling i The Oslo Company, nystartet produksjonsselskapet ledet av noen av Norges fremste produsenter innen kommersiell tv og reklame. Her blir Nora Ibrahim utviklingssjef, og starter i august. Det var Dagens Næringsliv som først meldte om overgangen.

– I The Oslo Company skal jeg utvikle nye serier, i alle sjangre og formater. Jeg skal fortsette å jobbe med mangfold. Hjertet mitt ligger hos det unge publikummet, sier Ibrahim.

Les også: Groruddalen-bølge på TV: Ny dramaserie fra Stovner (+)

Saken fortsetter under bildet. 

Fra NRK TVs dramaserie «17», som nå får en oppfølger, der Emrah (nr to fra v.) er hovedperson. FOTO: NRK

Fra NRK-serien «17». Emrah (nr to fra venstre) er hovedperson i oppfølgeren «18»

«17» blir «18»

NRK-suksessen «17» får nå en oppfølger: Til høsten kommer «18».

– Responsen på «17» har vært over all forventning, forteller produsent Nora Ibrahim.

I september 2018 kom NRK med «17», en 17-episoders dramaserie om 17-årige Abdi i Groruddalen, som slites mellom sin somaliske familie og sine venner i nabolaget. Skuespillerne ble hentet etter auditions på skoler øst i Oslo. Nå er oppfølgeren under innspilling, forteller Nora Ibrahim.

– «18» er i produksjon nå, vi er ute og filmer, serien kommer på NRK TV senhøsten 2019. Her er det Abdis bestekamerat Emrah som er hovedkarakteren. Vi følger ham i 18 dager, forteller Ibrahim.

– «17» ble tatt imot med åpne armer. Veldig mange kjenner seg igjen i universet vi har laget. Det er kult at vi klarte å treffe unge folk med flerkulturell bakgrunn, sier produsenten.

«Third Culture Kids»

* Denne uka utgis antologien «Third Culture Kids: Å vokse opp mellom kulturer» (Gyldendal)

* «Vi vil lage et motsvar til en økende aggressiv retorikk og et negativt, ensidig og generaliserende bilde av flerkulturelle», skriver bokas redaktør Aon Raza Naqwvi i forordet.

* Begrepet «third culture kids»  kommer fra amerikansk sosiologi og brukes om barn og unge som vokser opp mellom kulturer.

* Blant de 30 bidragsyterne er suksessforfatter Zeshan Shakar, Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam, artister som Chirag Patel og Lil Halima, og tv-personligheter som Leo Ajkic, Jonis Josef og Faten Mahdi Al-Hussaini.

* Andre som er med: Fatimah Mahdi, Sandeep Singh, Mohammed Fadlabi, Felipe Orellana Castro, Sarah Zahid m.fl

Mer fra Dagsavisen