Nyheter

Ser ikke vitsen med nyutgivelse

Hva vil man oppnå med å gi ut Hitlers «Mein Kampf» på nytt, når den står fritt i hylla på biblioteket? spør forsker på antisemittisme ved Jødisk Museum.

– Jeg ser ikke helt vitsen med en ny norsk utgivelse av «Mein Kampf». Jeg skjønner ikke helt hva man vil oppnå, sier historiker Kjetil Braut Simonsen ved Jødisk Museum til Dagsavisen.

Han er museets kapasitet på antisemittisme og kjenner Adolf Hitlers «Mein Kampf» godt.

– Ikke særlig lesbar

– Jeg har selv brukt «Mein Kampf» i forskningssammenheng, og fikk enkelt tak i teksten. Jeg har også vært sensor for studenter som har brukt boka som en av flere kilder, og også de fikk lett tak i den. Da skjønner jeg ikke helt hva man skal med en norsk nyutgivelse. Hva er begrunnelsen for dette? Jeg tror uansett ikke denne boka blir folkelesning. Den er ikke særlig lett å lese i dagens samfunnskontekst. Når det er sagt, har boken et ekstremt hatefullt innhold, full av antisemittisk konspirasjonstenkning og er i det hele tatt bygd på en raseidelogisk forståelse av historie og politikk, sier Simonsen, og legger til:

– Her må jeg si meg enig med professor Christhard Hoffmann.

Saken fortsetter under bildet. 

(FILES) This file photo taken on December 7, 2015 shows a German edition of Adolf Hitler's "Mein Kampf" (My Struggle) at the Berlin Central and Regional Library (Zentrale Landesbibliothek, ZLB) in Berlin 
German prosecutors said on May 26, 2016 they were investigating whether to bring charges against a publisher who has promised to print a version of Adolf Hitler's anti-Semitic manifesto "Mein Kampf" without annotations.  Re-publishing the original tract is illegal under German sedition laws against inciting racial hatred, although a version for historians with thousands of critical commentaries was allowed to go on sale this year.
 / AFP PHOTO / TOBIAS SCHWARZ

«Mein Kampf» kommer i ny, norsk utgave. 

Gikk du glipp av den første saken? Her er den: Gir ut «Mein Kampf» på norsk (+)

– Ikke holdt skjult

I mandagens Dagsavisen kommenterte historieprofessor Christhard Hoffmann ved Universitet i Bergen planene om en nyoversatt norsk utgivelse av «Mein Kampf», den første siden 1941. Boka skal etter det Dagsavisen erfarer utgis av Arve Juritzen, trolig på hans nye forlag Literarum. Juritzen holder foreløpig kortene tett inntil brystet, og vil verken bekrefte eller avkrefte at dette stemmer. Hoffmann fortalte imidlertid at han var blitt bedt om å skrive et faglig forord til den norske nyutgivelsen, men at han takket nei:

– Som tysker, og som historiker, har jeg heller ikke så lyst til å være med på å promotere en bok som «Mein Kampf» i Norge, sa Hoffmann til Dagsavisen. Han sa også at han ikke helt så behovet for en slik utgivelse, fordi boka er så lett tilgjengelig i landets biblioteker, blant annet.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo  20120529. Prosjektleder Christhard Hoffmann ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) presenterer en rapport om om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Presentasjonen og overleveringen av rapporten finner sted på HL-senteret på Bygdøy i Oslo tirsdag ettermiddag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Historieprofessor Christhard Hoffmann. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

– Det er ikke slik at den har blitt holdt skjult i over 70 år, sa Hoffmann.

Les også: Museumsdirektør – Det var antisemittisme også i Hjemmefronten (+)

– Like fruktbart

I stedet ble det en historiker ved Oslo Met, Anders Kjøstvedt, som skrev forordet til den nye norske utgaven av «Mein Kampf».

– Anders Kjøstvedt er i høyeste grad en kompetent historiker på dette feltet. Antisemittisme og nasjonalsosialisme er jo hans spesialfelt, understreker Simonsen overfor Dagsavisen.

– Det blir nok et solid forord. Med forbehold om at jeg ennå ikke har sett boka, så vil jeg si at hvis dette er alt forlaget har gjort med denne nye utgaven, så kunne like gjerne noen skrevet en fagartikkel om boka. Det ville vært like fruktbart, mener Simonsen, med henvisning til at da «Mein Kampf» kom ut i Tyskland for første gang på over 70 år. Da skjedde det i en kommentert forskningsutgave som telte nærmere 2.000 sider.

Les også: Kunstner Victor Lind: – Hva betyr det at vestens største tenker i det 20. århundre var antisemitt? (+)

Lang tirade

Selv har Simonsen lenge forsket på antisemittisme. Han har skrevet en mastergradsavhandling om antisemittismen i norsk bondebevegelse på 1920-tallet, og doktorgradsavhandling om forsøkte på å nazifisere sentraladministrasjonen under den tyske okkupasjonen. Han har også skrevet fagartikler om Quslings antisemittisme og holocaustbenektelse.

– «Mein Kampf» er en viktig kilde til å forstå Hitlers nasjonalsosialistiske og antisemittiske forestillinger. Men som kilde til kunnskap om Hitlers liv er den høyst upålitelig, mener Simonsen.

– Dette er på mange måter en lang tirade, der Hitler stiliserer seg som fører, sier Simonsen, som ser en parallell til 22. juli-terroristen Anders Behring Breiviks manifest.

– Også Breivik bedrev en slags selv-stilisering, mener Simonsen, som heller ikke ser for seg at en kommersiell utgivelse vil få noen spesiel betydning for nynazister og høyreradikale miljøer.

– Nynazistene finner den også lett på nettet eller på biblioteker, sier Simonsen.