«Captain Marvel»: Et superhelt-eventyr som bestilt til 8. mars

4

DRAMA

«Captain Marvel»

Regi: Anna Boden & Ryan Fleck

USA, 2019

Dette superhelt-eventyret kvalifiserer også som en 8. mars-film, siden «Captain Marvel» ikke bare er den første fra studioet med kvinnelig hovedrolle, men er dessuten minst femti prosent laget av en dame; Anna Boden, som skrev og regisserte filmen sammen med sin ektemann Ryan Fleck. De har tidligere kun laget beskjedne indiefilmer som «It’s Kind of a Funny Story» (2010) og «Mississippi Grind» (2015), så jeg antar at «Captain Marvel» er et betydelig sprang oppover. For dem, om ikke nødvendigvis for Marvel-universet. Dette er vår introduksjon til en av deres mektigste superhelter, selv om det tar sin tid før hun oppnår sitt fulle potensiale. Da vi først møter Carol Danvers (Bree Larson) er hun kjent som Vers: kaptein i den intergalaktiske Kree-militærtroppen Starforce, under ledelse av den lakoniske barskingen Yon-Rogg (Jude Law).

Les også om Guardians Of The Galaxy 2: Sjarmen i behold

Teamet hennes inkluderer den humørløse krigeren Korat (Djimon Hounsou), som tidligere hadde et basketak med rabagasten Starlord – og dette er ikke den eneste rollefiguren som har en direkte forbindelse til «Guardians of the Galaxy». Noe som understreker at du vil gå glipp av mye her hvis du ikke er oppdatert på de tjue andre Marvel-filmene. Carol har ingen klare minner av hva som skjedde før hun ble rekruttert for seks år siden, men får raske glimt av en fortid der hun tilsynelatende var en jagerpilot på jorden, sammen med Annette Bening i en fin skinnjakke. Starforce-teamet er på oppdag for å befri en av sine allierte fra øgleliknende formskiftere kalt Kree, men blir utsatt for et bakholdsangrep.

Les også: «Hans livsverk ble et av vår tids viktigste kulturelle uttrykk»

Carol blir tatt til fange av Kree-lederen Talos (Ben Mendelsohn under mye latekssminke), som roter litt rundt i hjernen hennes før hun klarer å rømme. Hun deiser ned i en Blockbuster-videobutikk i California, der året er 1995. Kort tid senere blir hun avhørt av S.H.I.E.L.D.-agenten Nick Fury (Samuel L. Jackson) og hans nye partner Coulson (Clark Gregg). Dette er en ganske annen Nick Fury enn den enøyde hardhausen vi er vant til å se. En tilbakelent, jovial byråkrat som har litt vanskelig for å tro at Carol kommer fra en galaktisk kampgruppe, og at jorden er i ferd med å bli invadert av formskiftende øgle-romvesener. Men han lar seg fort overbevise, etter at Talos og hans menn ankommer California for å få fatt i en mektig energikilde skapt av en alliert på jorden. I løpet av historiens gang oppdager Carol hemmeligheter om fortiden sin, gjenforenes med kamppilot-venninnen Maria (Lashana Lynch) og lærer å slippe løs de mektige kreftene sine.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Film Frame/Marvel Studios

Les også: «Cold Pursuit»: Blodig morsomt fra snøføyka

Dette er trolig Marvels mest konvensjonelle superheltfilm, som ikke bare utspiller seg på nittitallet, men kunne ha vært laget da. Vel, med unntak av spesialeffektene, som har tatt et enormt sprang de siste 25 årene. Mest imponerende av alt er hvordan man har digitalt forynget Samuel L. Jackson, la gå at han allerede er i uforskammet bra form til å ha rundet sytti. Marvel har eksperimentert med digital forynging i flere av studioets tidligere filmer, men da bare i raske tilbakeblikk og korte scener. Jackson spiller en sentral rolle gjennom hele «Captain Marvel», og det tar ikke mange minuttene før man glemmer at han er en generasjon bearbeidet på data. Men selv om filmen representerer nok et teknisk sprang er historiefortellingen veldig konvensjonell og dialogen litt flat. Det føles skuffende at Marvels første kvinnelige hovedperson er delegert til en av studioets svakere filmer, noe jeg frykter vil gi vann på mølla til de stakkarslige incel-nerdene som prøvde å teppebombe RottenTomatoes med hatefulle meldinger.

Les også: «Avengers: Infinity War»: Kaster hanskene

Bree Larson er en sympatisk hovedperson, men får ikke sjansen til å gi Carol Danvers en sterk personlighet, særlig ikke i forhold til Marvels stadig større ensemble av kvinnelige bifigurer. «Captain Marvel» er allikevel et underholdende eventyr, selv om hun sliter med å utmerke seg blant den stadig større mengden av kollegaer. Det eneste særpreget består i at historien er pepret med nittitallsreferanser; tidsriktige arkademaskiner, morsomheter om treg nettforbindelse og videokassetter. Under store deler av spilletiden går Brie Larson rundt med en utvasket Nine Inch Nails-T-skjorte, mens lydsporet inkluderer Nirvana, No Doubt og Hole. Jeg tipper at mange vil få en ny favoritt i den rampete rødtabby-katten Goose, som også har sine hemmeligheter.

Les også: Her er de beste filmene basert på Stan Lees superunivers

Jeg tipper ingen vil bli direkte sjokkert over noe som skjer her, og de fleste vet allerede at «Captain Marvel» er et bindeledd (og en velkommen pustepause) mellom traumene i «Avengers: Infinity War» og finalefilmen «Avengers: Endgame». Sistnevnte dukker opp på kino om halvannen måned, med Carol som en sentral del av teamet. Dette er forresten også den første Marvel-filmen som har premiere etter Stan Lees død i november i fjor, og «Captain Marvel» starter med en rørende, respektfull hyllest til den salige tegneserieskaperen. Han gjør dessuten sitt obligatoriske gjestespill i en scene som garantert vil gi Kevin Smith en tåre i øyekroken. P.S. I kjent stil får vi to ekstra scener mot slutten: den første midtveis i rulleteksten, den andre rundt sju minutter senere. Så bli sittende!