Av Ingvild Sørensen, 3. kandidat Miljøpartiet De Grønne Stavanger
Katastrofenyheter roper mot oss i store bokstaver. De varsler om insektdød, stigende havnivå, tolv år på å redde verden, artsutryddelse, mikroplast, matmangel, ekstremvær og klimaflyktninger. Hva skjer med oss når vi leser disse overskriftene? Bretter vi opp ermene? Setter vi i gang tiltak for et bærekraftig samfunn?
Mange blir motløse. Jeg har venner som sier at de er i ferd med å gi opp. De lurer på hvordan folk kan fortsette å få barn inn i en verden der katastrofen står på dørstokken og vil inn. Jeg velger å være håpefull. For hva er vi uten håp?
Finnes det gode klimanyheter? Er det håp for oss og for planeten? Svaret er JA! Det skjer mye positivt innen klimabevegelsen. Den svenske tenåringen Greta Thunberg vekker ungdommer til handling. I en rekke byer går tenåringer til skolestreik for å si til makthaverne at det ikke er greit at klimaet ikke er øverst på prioriteringslista. Dette kommer til å spre seg. Ungdommer er bekymret for klimaet, og de er frustrerte over at de voksne ikke gjør mer. Det er de som skal leve videre på planeten etter oss. The Extinction Rebellion er en annen bevegelse i vekst. De krever at myndigheter innfører klimatiltak umiddelbart.
I takt med at vi merker konkrete virkninger av klimaendringene, har det skjedd en bevissthetsendring. Miljøsaken står globalt på dagsorden på en helt ny måte. 195 land i verden har skrevet under på Parisavtalen. Det forplikter.
Der det for ikke mange tiårene siden var greit å dumpe miljøgifter og søppel rett ut i naturen og fylle tanken med blybensin, finnes det i dag lover mot dette – takket være mennesker og organisasjoner som kjempet dem frem. Det er fortsatt mange kamper som må tas, men det er mulig å få til lovendringer der det er vilje.
Her hjemme er nordmenn villige til å gjøre endringer i hverdagen for å hjelpe klimaet. 90.000 nordmenn ryddet strender på Strandryddedagen 2018. Ifølge en undersøkelse gjort av WWF, sier 56 prosent av nordmenn at de kjører mindre bil enn før, 33 prosent har innført enøktiltak hjemme, og 29 prosent spiser mindre kjøtt. Vi bryr seg om miljøet og ønsker å bidra.
Næringsliv og stater selger seg ut av oljeinvesteringer fordi det er risikabelt. Fossilfrie alternativer blir billigere og mer effektive. Ny solcelleteknologi og ny batteriteknologi utvikles i en rasende fart, og tiltrekker seg investorer. I vår region har vi masse kompetanse som kan utnyttes i det grønne skiftet.
Lokalt ser næringslivet at det lønner seg å satse på bærekraft. Coop Bygg på Madla tilbyr nå kundene sine utlån av elektrisk lastesykkel, fordi de mener det vil være lurt økonomisk. Vi kommer til å se mer av dette.
Til tross for at president Trump trekker USA ut av Parisavtalen, har over 3000 byer, bedrifter og universiteter i USA lovet å opprettholde sin del av avtalens mål om å holde den globale oppvarmingen til godt under to grader. USAs mest folkerike stat California tar tak. De krever at all elektrisitet i staten skal komme fra fornybare kilder innen 2045. Transport og landbruk skal bli helt karbonnøytralt innen samme år. Kullkraftverk stenges i høyt tempo i USA – til tross for presidentens tiltak for å tyne siste dråpe ut av fossilindustrien. Også i Norge kan næringsliv, byer og kommuner ta ansvar når regjeringen ignorerer klimamålene.
Mer enn halvparten av verdens befolkning er bosatt i byer, og antallet byboere øker. Det er i byene klimatiltakene monner mest. Fra Oslo, Delhi, Buenos Aires til Yokohama – de 94 C-40-byene er en del av et verdensomspennende nettverk som samarbeider for å få ned klimautslipp og sikre fremtiden. Stavanger vil også være med å dra lasset. Før jul vedtok bystyret en ambisiøs klima- og miljøplan. Denne planen kommer vi i Miljøpartiet de Grønne til å følge opp!
Til tross for at det skjer mye positivt – vi er på ingen måte i mål! Klimaendringene er vår tids største utfordring, og de stopper ikke av seg selv. Vi kan ikke tillate oss å synke ned i avmakt og si «dette går ikke». Vi skylder generasjonene etter oss å fortsette å kjempe. Gevinsten er stor – en levelig jord for fremtidige generasjoner. Politikere og næringsliv, men også hver og en av oss som enkeltpersoner, har et felles ansvar.
Det er globale utfordringer vi står overfor, men vi må handle lokalt. Vi i Miljøpartiet De Grønne lover at vi skal jobbe for at Stavanger skal ha en fremtidsrettet politikk som tar ansvar for å skape gode liv for både oss her hvor vi bor, men også for kloden. Det skal være enkelt å ta miljø- og klimavennlige valg. Vi er håpefulle. Og håp gir handlekraft.