– Vi bruker for mye penger på voldelige ekstremister

Et av innleggene på konferansen kom fra Lars Gule, førsteamanuensis ved OsloMet-storbyuniversitet.

Han brukte innlegget på å understreke viktigheten av presise uttrykk.

– Se på dette med vold. Vi aksepterer bruk av vold. Politiet og militæret kan, og bør i noen tilfeller, bruke vold. Vi må presisere hva slags vold vi ikke ønsker, sier Gule.
I innlegget advarer han mot å kalle alt som er utenfor det normale/vanlige for ekstremisme.

– Når vi ikke har noen substansiell definisjon av fenomenet ekstremisme, så blir det fort et stempel folk bruker mot ting de ikke liker. Fordi det også er snakk om samfunnets sikkerhet må vi definere uttrykket så man kan identifisere ekstremisme på en så god måte som mulig, sier Gule til RA.

LES OGSÅ: – Hadde lagt ut planer om Sandnes-drap på nettet

– For mye fokus på de voldelige

Uansett hvordan man definerer volden man ikke ønsker, så mener Gule at det legges ned for mye arbeid på den voldelige delen av ekstremisme.

– I dag brukes det for mye penger på dette. Innsatsen er for stor mot voldelige ekstremister. Det er større grunn til å frykte de ikke-voldelige ekstremistene. De undergraver verdipilarene i samfunnet og forgifter det med for eksempel rasisme, fake news eller konspirasjonsteorier, sier Gule, og fortsetter:

– Det er en større trussel, og her er det sivilsamfunnet som må ta tak. Alle har et ansvar.

Ekstremismeforsker Gule mener den største trusselen mot samfunnet er en som myndighetene ikke har mulighet til å kontrollere.

– Det er et kjempedilemma her med ytringsfrihet og sensur. Myndighetene skal ikke krenke tankefriheten. Tankefrihet skal det være stort rom for. Men det er stor forskjell på å ha tankene og å ytre dem, sier Gule og fortsetter:

– Her ligger det et viktig arbeid i skolen, som driver verdiformidling. Det er også viktig at vi som samfunn ikke ler bort ting som dårlige spøker når vi hører utsagn som er rasistiske, antisemetistiske, islamofobe, homofobe eller lignende. Da må man si ifra at det skulle de aldri har sagt, sier Gule.

LES OGSÅ: – Ekstremisme vil alltid interessere meg

Det lokale ansvaret

Noen som har jobbet mye med ekstremisme er Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Sjefen for PST, Marie Benedicte Bjørnland, åpnet Samfunnssikerhetskonferansen 2019 ved Universitetet i Stavanger med å snakke om det lokale ansvaret.

– Vi kan ikke lene oss på straffeforfølgelse alene dersom vi skal lykkes som samfunn, sa Bjørnland i innlegget. Til RA utdyper hun:

– Desto flere vi har i vår portefølje, jo større sjanse er det for at vi kan stoppe tilveksten til høyreekstreme og ekstreme islamistiske miljøer.

Bjørnland presenterte noen funn PST har gjort mens de har kartlagt disse miljøene (se faktaboks).

Danske tanker

Professor II UiS/SEROS og sjef for Institutt for strategi ved det danske Forsvarsakademi Anja Dalgaard-Nielsen holdt foredrag om hvem som kan og vil forebygge lokalt.

Hennes forskning viser at den største påvirkningen kommer fra hjemmet, familien, religiøse fellesskap, nære venner og mentorer.

I tillegg har væresteder, klubber, skole og lokalt politi en betydelig effekt.

– Men det er viktig at politiet viser menneskene bak uniformene, sier Dalgaard-Nielsen.

Politimester i Sør-Vest politidistrikt, Hans Vik, satt på første rad under foredraget.

– Vi fikk bekreftet noen ting vi viste. Det er viktig at vi kommer oss ut og får kontakt med gruppene. Og at det er viktig at vi ikke gjør en «stopp and check» men heller «stopp and talk», sier Vik og legger til:

– Vi har utrolig mange involveringer over hele spekteret. Hvert avhør, hvert blikk, hver samtale, alt vi gjør er en mulighet til å bygge tillit. Noen ganger svikter det dessverre, men egentlig viser jo det også at vi er mennesker og ikke maskiner.

LES OGSÅ: – Ekstremt få ekstremister i vårt distrikt

Lav terskel

Fra talerstolen avsluttet danske Dalgaard-Nielsen med at strafferammer kan være avgjørende for om de som har størst påvirkningskraft går til politiet.

– Det er klart at det er et dilemma. Det beste tipset er å si ifra til oss så tidlig som mulig. Sier man ifra før det har gått inn i en straffbar planleggingsfase, så kan vi forebygge uten straff. Det er stor forskjell på å snakke om å gjøre noe og det å begynne å planlegge det, sier Vik.