Har kommet med bok om ukjent krigshistorie

– Du har nettopp kommet med ny bok?
– Ja, den er helt fersk og ble lansert for litt over en uke siden. Først i Folkets Hus og så på Piren pub. Altså to forskjellige steder og to forskjellige publikum. I Folkets Hus var det 240 som kom og det var en ganske så stor forsamling.

– Hva handler den om?
– Boken heter «En fortiet historie» og handler om en motstandsgruppe i Stavanger under krigen som ble kalt for Tjemsland-gruppa. Boken handler om virksomheten til gruppen og ikke minst at Gestapo aksjonerte mot gruppen. Denne aksjonen var Gestapos største under okkupasjonen.

– Når aksjonerte de?
– Det skjedde i august 1943 og førte til at 130 personer ble arrestert i Stavanger. Ti av disse ble senere skutt av den tyske okkupasjonsmakten.

– Hva var spesielt med denne gruppen?
– Dette er en historie som ikke har blitt fortalt tidligere, en delvis ukjent historie som rulles opp – derfor heter boken «En fortiet historie».

– Hvorfor?
– Denne gruppen besto i hovedsak av kommunister. Så kom den «kalde krigen» og dette gjorde at historien om disse ble fortiet. I tillegg er det en viktig ting til. Mange av dem som overlevde ville ikke snakke om det. Mange av dem ble sendt i konsentrasjonsleirer, ble torturert og hadde traumer.

– Hvordan har du jobbet for å fram denne historien?
– Jeg er historiker og har kjent til gruppen i 25 år. For tre år siden begynte jeg å jobbe med et bokprosjekt om Tjemsland-gruppa fordi at det var en historie som ikke var fortalt. Det er jo noe som trigger en historiker. For å få informasjon om gruppen har jeg foretatt research i flere tyske arkiver. Det er tyskerne som gjør at denne historien nå kan fortelles i full bredde. I tillegg er det en viktig ting til. Familiene til dem som ble skutt har tatt vare på en rekke brev som ble sendt da de som ble dømt til døden satt på dødscellen. Disse brevene forteller en god del om virksomheten til gruppen, rettssaken og hvordan det var å sitte på dødscellen og vente på henrettelsen.

– Det høres sterkt ut?
– Det er en veldig sterk historie, spesielt det som skjer omkring rettssaken og selve henrettelsen. De som ble henrettet ble gravd opp etter krigen og levningene ble ført til Stavanger for at de skulle bli begravd der. Det førte til det største gravfølget i byens historie.

– Hvorfor fikk gruppen navnet Tjemsland-gruppa?
– Etter lederen som het Ferdinand Tjemsland. Han var bare 25 år og den yngste i gruppen. Han kom fra Risbakken og var en ledertype.

– Hvordan har tilbakemeldingene på boken vært?
– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, blant annet på at boken har et journalistisk preg – og dette har også vært intensjonen min for å gjøre historien spennende.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel Garcia Márques. Jeg har alltid en roman liggende på nattbordet. Boka til Márques er en av de få jeg har lest to ganger.

– Hva gjør deg lykkelig?
– «Lykke» er vanskelig begrep. Det at jeg gleder meg til hver ny dag og vet at også de som står meg nær har det godt, er det nærmeste jeg kommer.

– Hvem var din barndomshelt?
– Skøyteløperen Knut Johannessen med 15.46.6 på 10.000 meter var min barndomshelt.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er en dårlig taper, i sport og spill.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ut når jeg kjøper dyre og unødvendige ting til båten eller hytta.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg går alltid i 1. maitog – mot krig og urettferdighet.

– Er det noe du angrer på?
– Jeg burde spurt mine foreldre mer om deres historie, mens de ennå levde.

– Hvem ville du stått i heisen med?
– Det må bli Bob Dylan – hvis jeg fikk ham i tale. Jeg ville fortalt ham om da jeg kjøpte den første platen hans.