Nyheter

– Demokratenes vridning mot venstre vil gi mer polarisering

Forfatter Thor Steinhovden tror stillingskrigen mellom Republikanerne og Demokratene bare vil bli verre etter Kongressvalget neste uke.

Demokrater og Republikanere har aldri før stått så langt fra hverandre i amerikansk politikk. Etter valget til Kongressen 6. november tyder det meste på at frontene kommer til å bli enda steilere, spår forfatter Thor Steinhovden. Han er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Det republikanske partiet har lenge gått i konservativ retning, nå svarer Demokratene med å gå lenger til venstre.

– Det er flere tydelige tegn på at Demokratene går til venstre, antallet kandidater som kaller seg progressive har økt, og demokratiske velgere har nå tydeligere holdninger i spørsmål om innvandring og segregering, sier han.

Mer polarisert

I boka «Det amerikanske marerittet - hvordan USA ble et splittet land» som kom ut tidligere i høst, viser Steinhovden hvordan amerikansk politikk har utviklet seg i stadig mer polariserende retning siden 1970-tallet.

Det var et villet valg fordi partiene ønsket å tydeliggjøre sin profil, men partiene måtte ikke bli så uenige som de er i dag, mener Steinhovden. Det har mektige interesseorganisasjoner bidratt til, som våpenlobbyen NRA. I tillegg har et stadig mer giftig debattklima fjernet de to partiene stadig lenger fra hverandre.

Fram til 1980-tallet var amerikansk politikk kjennetegnet av anstendighet og respekt for embetet, ifølge Steinhovden.

Det skulle forandre seg dramatisk med den republikanske politikeren Newt Gingrich på 1980- og 90-tallet. Han tok i bruk en skitten, men svært effektiv, taktikk med å gå til harde og ydmykende personangrep på motstanderne.

President Donald Trump er et produkt av dette polariserte politiske klimaet og den forgiftede debattkulturen, konkluderer Steinhovden i boka.

– Samtidig som Trump også selv har sørget for å forsterke tendensene. Han har tatt det til et nytt nivå.

Les mer: Alle Trumps løgner bryter ned demokratiet i USA

Motarbeider hverandre

Konsekvensene av økende polarisering og et aggressivt debattklima er alvorlige. Det gjør det nærmest umulig å få på plass varige politiske løsninger.

Når partiene avviser ethvert kompromiss og samarbeid blir politikken kortsiktig, understreker Steinhovden og illustrerer med å vise til tidligere president Barack Obamas store prestisjereform, helsereformen. Den ble vedtatt nesten utelukkende med Demokratenes stemmer i Obamas første presidentperiode. Da Republikanerne fikk flertall i Kongressen i 2016, var Obamacare det første de angrep. I dag er reformen i stor grad satt ut av spill.

– På samme måte er det stor sannsynlighet for at Demokratene vil prøve å endre Trump-administrasjonens skattekutt, sier Steinhovden, som også er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Tirsdag 6. november skal amerikanerne velge nye medlemmer til Kongressen. Alle medlemmene i Representantenes hus (435 seter) er på valg, i tillegg til en tredjedel av Senatet (33 seter). I dag har Republikanerne flertall begge steder, men ifølge meningsmålingene ligger Demokratene godt an til å kunne vinne Representantenes hus.

Les mer: Mot seier for Demokratene

Progressive kandidater

Det vil gjøre det vanskeligere for president Donald Trump å få gjennomslag for politikken, og det vil mest sannsynlig føre til en enda mer aggressiv debatt, tror Steinhovden.

– Det foregår en stor debatt internt i Demokratene om hvor langt til venstre de skal gå. Mange demokrater vil si at det er helt nødvendig for å svare på den politikken som føres fra Trump nå, men resultatet på lang sikt vil være mer polarisering. Om man er overbevist om at det rette svaret er å gå til venstre, så gjør man det likevel, men det er det republikanerne og de konservative har gjort i alle år. Resultatet er at man ikke får til noe i politikken, sier Steinhovden.

Flere av Demokratenes store håp i det kommende valget, er såkalte progressive kandidater. Det unge stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez som kjemper om et sete til Representantenes hus i New York, kaller seg til og med sosialist. Et svært ladet ord i USA.

Kvinneåret 2018: Aldri før har så mange kvinner stilt til valg i USA

Borgerkrig

Enkelte kommentatorer har stilt spørsmål ved om splittelsen er så dramatisk at det kan bryte ut borgerkrig. Steinhovden hinter også om det i boka si. Men han tror voldelige opptøyer er mer sannsynlig.

– Demonstrasjoner som kommer ut av kontroll ser vi allerede. USA er ikke nærheten av borgerkrig i dag, men det skal ikke mye til før det bryter ut vold under protester. Situasjonen er ekstremt anspent.

Donald Trumps retorikk bidrar heller ikke til å roe situasjonen, understreker han.

– Trump er x-faktoren vi ikke har sett før. Han er en president som ikke prøver å mane til ro, men heller utnytter splittelsen.

Situasjonen ser mørk ut, men det betyr ikke at den er umulig å snu, mener Steinhovden. Han har imidlertid ingen tro på at Demokratene og Republikanerne skal greie det.

– Håpet er at det kan komme et tredje parti inn utenfra som kan løse opp i de fastlåste strukturene. Det er vanskelig siden Demokratene og Republikanerne har så mye makt. Samtidig kan sosiale medier bidra til at det ikke lenger er helt utenkelig at noen kan greie å etablere noe helt nytt i USA.

Slik fungerer Kongressvalget i USA

* Mellomvalget 6. november omfatter hele representanthuset, en tredel av plassene i Senatet og guvernører i delstatene. Foruten en rekke lokale poster.

* Senatorene velges for seks år og medlemmene av Representantenes hus for to år.

* Hver av USAs 50 delstater har to senatorer og et antall medlemmer av Representantenes hus som står i forhold til folketallet. I Representantenes hus er det til sammen 435 plasser.

* Tynt befolkede stater som Wyoming og Alaska har bare ett medlem av Representantenes hus, mens den mest folkerike, California, har 53.

* Det er 100 medlemmer av Senatet. I år er 33 senatorer på valg: 23 demokrater, åtte republikanere og to uavhengige som politisk ligger nærmest demokratene.

* I dag er 51 av senatorene republikanere, mens 49 er demokrater eller uavhengige. Også i Representantenes hus har republikanerne flertall. (NTB)

Mer fra Dagsavisen