«Men de skal jo ikke få vinne»

Etter et utspill om retusjering av barnebilder fikk Ap-politiker Tonje Brenna så mye dritt  på nett at hun vurderte å trekke seg. 

Du har hatt en strevsom uke.

– Ja. Fordi jeg kom i skade for å engasjere meg i mitt barns ve og vel. Det var tydeligvis provoserende for mange.

Du gikk ut på din Facebook-side fordi fotografen som skulle ta bilder i barnehagen til sønnen din opererte med en kontrakt der foreldre kunne krysse av for retusjering av bildet av barnet sitt.

– Poenget mitt var dette: Pålegger vi voksne barna våre å se ut på en gitt måte fordi vi selv er opptatt av det? Er det slik at min angst for ikke å være fin på bilder overføres til barnet mitt? Vi voksne bør reflektere over om det er riktig at vi utsetter barn for det samme skjønnhetspresset som vi er utsatt for.

Les også: Sumaya Jirde Ali: – Jeg har vært lammet av redsel 

[Fotografen bryter inn:] Det er vel for å gjøre jobben enklere for fotografen. Han blir kontaktet i etterkant av mange som ønsker å fjerne brødsmuler og slikt. Det handler ikke om å gjøre barna slankere?

– Ville det ikke da vært bedre å skrive brødsmuler i skjemaet, da? «Sår eller kviser», står det. En fotograf som er valgt av barnehagen, får et godkjentstempel. Jeg sender det mest dyrebare jeg har dit. Det gir fotografen en viss kred – og et stort ansvar. Da må han reflektere annerledes enn dersom jeg kommer som kunde på eget initiativ. Jeg har blitt kontaktet av foreldre med barn med eksem, som har opplevd at eksemen er blitt retusjert bort.

[Fotograf:] Det er en interessant debatt.

– Ja. Men nå drukner debatten i at jeg er ei fittekjerring.

Og da er vi inne på poenget. Posten din utløste reaksjoner.

– Jeg har aldri hørt så mange ulike dialektvarianter av fitte som den siste uka.

«Fitte». «Uegnet som mor». «Megge» og «hurpe». En egen debattråd på VGs diskusjonsforum vgd som heter «Tonje Brenna rir igjen». Hva skyldes denne voldsomme reaksjonen, tror du?

– Jeg tror ikke alle som skriver disse stygge tingene gjør det på grunn av selve saken. Noen lar seg provosere av at jeg er en ung kvinne i Arbeiderpartiet som overlevde 22. juli, og de benytter hver anledning til å si at jeg er et håpløst menneske. Noen av navnene kjenner jeg igjen fra tidligere anledninger.

Du overlevde Utøya, og sto tidligere i år fram med hetsen du og andre AUF-ere har levd med i ettertid. Du er vant?

– Jeg tror alle mennesker som opplever å bli karakterisert eller karikert eller mobbet blir preget av det. Mange samfunnstopper og politikere sier at vi ikke lar oss kue, men vi blir preget. Jeg vet at jeg selv synes det er helt forferdelig. Det er få som har stått fram og sagt det. Jeg har kommet fram til, etter å ha stått i denne dritten i noen år, at det folk sier til meg på nett, burde de kunne si til meg i min egen stue uten at jeg hadde kastet dem ut. Etter at jeg kom dit, har jeg luket ut en del folk og ytringer. Det som gjør meg redd, er at jeg vet at ord er handlinger. Skriver du på nett at du vil at jeg skal dø, vil jeg ta deg alvorlig. Det er nok en ekstra dimensjon for meg, men mange som får trusler og stygge ord mot seg, blir prega av det.

Les også portrettet med Trine Skei Grande: – Noen sier faktisk unnskyld og går inn på nettet og sletter hetsen (DA+)

Blir du redd?

– Det har ikke vært direkte trusler som «jeg vet hvor du bor» denne gangen, men ting som at jeg ikke er egnet som mor. Det går på meg som kvinne og mor. Når noen kaller meg en hurpe som ikke burde hatt barn, og jeg faktisk har barn, oppleves det likevel som en trussel. Men det handler mer om en jevn strøm av drit enn konkrete trusler.

Hvorfor orker du?

– Det har jeg lurt på selv den siste uka. Men de skal jo ikke få vinne. De som sprer denne type hat samler seg i grupper og mobiliserer mot enkeltpersoner. Når man som mottaker får hundrevis av trusler og sjikanerende meldinger, oppleves det massivt. Men det er ikke en ekte reaksjon. Folk flest er hyggelige, saklige og høflige.

Det er organisert, på et vis. Den kunnskapen hjelper?

– Ja, men da dette begynte for en uke siden, visste jeg ikke at mye av dette er resultat av mobilisering i visse grupper. Det har Mani [Hussaini, AUF-leder, journ.anm.] lært meg. Det er en systematikk i dette. Når jeg nå vet det, blir det litt lettere å forholde seg til.

I Amnestys kampanje #stoppnetthetsmotkvinner kommer følgende fram: To av tre kvinnelige politikere har opplevd netthets; 53 prosent tilpasser oppførselen sin av frykt for hets; to av tre sover dårligere som følge av hets. Du kjenner deg igjen?

– Jeg har alltid sovet godt. Men jeg kommer til å tenke meg om før jeg kommer med et nytt utspill, det er det ingen grunn til å legge skjul på. Det er jo et problem at jeg som samfunnsengasjert forelder ikke kan mene noe om oppveksten til barnet mitt, og det er et problem at mange mennesker nå føler at de må mene med forbehold.

Les også: Det har vært hets, krise og drapstrusler. Likevel har Mani Hussaini litt kjærlighetssorg nå. (DA+)

[Fotograf:] Hvem er disse menneskene?

– Jeg tror mange av dem er redde. De tilhører, aldersmessig og kjønnsmessig, en gruppe som har hatt makt i alle tider, og nå er det plutselig flere som skal dele den makta.

Du snakket om å trekke deg?

– Jeg har fått så mye støtte at det kjennes lettere nå enn for en uke siden. Og når jeg nå forstår mer av fenomenet, er det litt mindre belastende.

Politianmelder du?

– Jeg vet ikke. Jeg har ikke gjort det ennå. Jeg har slettet meldingene, mest som en refleks, og ikke tatt skjermdumper. Jeg har vel slettet 300 meldinger. Men jeg håper og tror at politiet etter hvert tar dette inn over seg i litt større monn.

Hva kan vi gjøre med dette?

– Jeg har ment siden 2011 at vi skal prøve å forstå disse menneskene, og at troll sprekker i sola. Jeg tror ikke det lenger. Jeg tror tida er inne for å regulere dette strengere. Det er ingen menneskerett å nå fram til meg med gørra si.

Da sidestiller du trusler og sjikane?

– Nei, nei. Trusler er mye verre, og jeg er jo ikke direkte trua nå. Men det vi ikke fanger opp i lovverket, er effekten av omfang og mengde. Det er kanskje verre å få beskjed om at man er en udugelig politiker som burde holde kjeft og finne seg noe annet å gjøre hver eneste dag i to uker enn å få beskjed om at man er en fitte to ganger, om du skjønner. Dette massive trykket har ikke lovverket klart å fange opp. Vi skal ikke kneble ytringsfriheten, men vi må se på folks anledning til å plage.

Det blir ikke mindre av det

– Jeg leste nylig en interessant artikkel av fascisme-forsker Aksel Fjeld. Han sier vi har ikke belegg for at troll sprekker i sola. Tvert imot er det mye som tyder på det motsatte: Hat avler hat. Vi vet jo egentlig det, men på internett har vi tenkt at det liksom er noe annet. Vi ville ikke ha akseptert at det sto en mann på et kjøpesenter og ropte at jeg er en fitte og megge en uke i strekk. Så kan du si at jeg kan velge det vekk på internett, men jeg trenger jo heller ikke dra på kjøpesenteret. Vi ville prøvd å få fyren til å slutte rope, og i ytterste konsekvens anmeldt ham.

Les også: Skrev bok om hets. Nå hetses de som aldri før. 

Jo.

– Jeg tror alle ville så gjerne forstå disse på nett, og å få dem inn i folden igjen. Men det er ingen ting å forstå. De kan ikke oppføre seg. Og deres såkalte ytringsfrihet går utover min mulighet til å ytre meg, utover meg og halvparten av alle kvinner som opplever det samme. Det er jo et problem. Skal kvinner være stille da, fordi noen påberoper seg ytringsfrihet på internett?

[Fotograf:] Det er vel hele poenget deres?

– Vi har liksom trodd at sosiale medier gir oss et øre til jorda. Men vi har blitt lurt: Denne type målrettede angrep viser hvor distrahert vi blir. Spør du meg nå, tror jeg at hele verden er for retusjering av barn og at alle mener at jeg er en fitte. Men sånn er det jo ikke, de aller fleste har ikke en mening om meg. På denne måten gjør vi at kvinner ikke slipper til. «Det var vel ikke rom for meg, så jeg får trekke meg tilbake», ikke sant. Menn får like mye dritt som kvinner, men kvinner får kjønnet dritt. Og i politikken betyr det at menn blir kritisert som politikere, mens jeg får det som menneske. Det er med og uten skall, og den forskjellen er viktig.