Nyheter

– En skamplett på historien

Advokat Elisabeth Wille ble så opprørt over den urett Nygaardsvold-regjeringen hadde gjort mot norske kvinner under krigen, at hun lovte seg selv å skrive en bok om det en dag.

Den såkalte «Lex Nygaardsvold» ble vedtatt under krigen, og sikret at en gift nordmann i utlandet kunne søke det norske Justisdepartementet i London om å få innvilget skilsmisse fra kona hjemme i Norge uten at hun fikk vite om det. Når han så vendte hjem som krigshelt etter å ha kjempet for Norges sak i handelsflåten eller i Storbritannia, kunne han ta med seg den nye kona og ungene. Ekskona og hennes barn fikk gjerne ikke vite om skilsmissen før etter krigen, i noen tilfeller ved at lensmannen kom på døra og meddelte dette. Eller, at de tilfeldig hørte rykter mens de sto på kaia og ventet på at ektemannen skulle komme hjem, ifølge forfatter Elisabeth Willes nye bok «Til krigen skiller oss ad».

Les også: – Vi ble vekket av vertens kone. Hun skrek og gråt at nå hadde russerne invadert oss.

Satt med skammen

– Min første tanke da jeg hørte om dette, var: «Dette kan ikke være sant». Jeg trodde rett og slett ikke det var sant at Nygaardsdvold-regjeringen under krigen fikk vedtatt en lov som gjorde det mulig for nordmenn i utlandet å skille seg fra ektefellene sine i Norge – uten at de samtykket eller fikk vite om det! Dette er en skamplett på norsk krigshistorie, sier Elisabeth Wille til Dagsavisen.

###

Advokat og forfatter Erlisabeth Wille. Foto: Privat

– På toppen av det hele ble kvinnene som ble rammet, etter krigen omtalt i pressen som noen «som fløy med tyskerne». Mens krigsheltene i England og Skottland hadde giftet seg på nytt og fått nye familier, satt de fraskilte kvinnene igjen i Norge med skammen. Skammen og sorgen over å være skilt, noe som var forbundet med mye stigma i den tiden, men også over at de følte seg stemplet som tyskertøser.

Les også: Han ble dømt som russisk spion. Nå er motstandsmannen Asbjørn Sunde blitt tegneseriehelt.

– Rystet som jurist

Elisabeth Wille er jurist og arbeidet som forretningsadvokat da hun første gang hørte om den såkalte «Lex Nygaardsvold». Hun nevner spesielt journalist Gerda Vislies artikler i Aftenposten i 1989, men hun er også kjent med at saken har vært omtalt i ulike historieverker tidligere.

– Men dette er likevel altfor lite kjent. Da jeg hørte om dette første gang, lovte jeg meg selv at når jeg en gang får tid, skal jeg skrive om dette, forteller Wille, som nå er pensjonist. De siste fire årene har hun saumfart dokumenter i Riksarkivet, og intervjuet og snakket med familier som ble berørt av Lex Nygaardsvold. Hun fant 70 tilfeller av skilsmisser innvilget av det norske Justisdepartementet i London, og et overveldende flertall av dem som søkte var menn. Da måtte partene ha bodd fra hverandre i mer enn tre år. Men loven tok høyde for at kommunikasjonen mellom landene var vanskelige på grunn av krigen, og at det derfor kunne være vanskelig å få varslet kona hjemme i Norge. Men Wille kan dokumentere at man ikke anstrengte seg for å få til dette, på tross av at det fantes muligheter til få gitt beskjed – for eksempel via Røde Kors` tjenester. Likevel kunne altså nordmenn i utlandet få innvilget lovlig skilsmisse også når kona ikke var varslet.

– Som jurist er jeg rystet over at man kunne vedta en norsk lov som førte til at en ektefelle var uvitende om at hun var blitt fraskilt, og hvor det var total mangel på omtanke for den norske ektefellen som opplevde dette, sier Wille.

– Når jeg begynte på denne boken, var poenget for meg å ta utgangspunkt i det rent juridiske, siden det er mitt fag. Men samtidig er dette et så allmennmenneskelig tema, at jeg fort bestemte meg for å skrive selve historien om det som faktisk skjedde, og hvilke følger det fikk for familiene som ble berørt av denne loven. Ektefellene i Norge fikk for eksempel ikke tatt vare på sine rettigheter, som for eksempel å sikre underholdsbidrag til seg og barna, forteller Wille.

– For også barna ble hardt rammet av denne loven. Faren deres, som de hadde ventet på gjennom lange krigsår, kom ikke hjem til dem, og de måtte leve videre i dårligere økonomiske kår, med skammen over å være skilsmissebarn. For det var en skam i 1945, mener Wille.

Les også: Sverre Farstad tok OL-gull og ble Arbeiderblad-journalist – kameraten ut i Koreakrigen (DA+)

«Hårreisende»

Hun har også gått grundig gjennom stortingsdebatten om saken høsten 1945, og hun er ikke imponert over Nygaardsvold og hans Ap-regjering.

– Det er helt tydelig at eksilregjeringen prioriterte mennene i den norske utefronten, og ikke kvinnene og barna på hjemmefronten. Nygaardsvold sa i Stortinget at London-regjeringen fryktet «trouble» og «leven» om ikke mennene som kjempet Norges sak fikk skilsmisse, forteller Wille.

– Det mest hårreisende ved det hele er at regjeringen bidro til rykter om at mennene fikk skilsmisse fra konene fordi de angivelig «fløy med tyskerne» fra okkupasjonsmakten. Dette sto å lese i Aftenposten, og bidro til kvinnenes skam, sier Wille, som i boka også refererer til et indignert motinnlegg fra «en tidligere arbeiderpartitilhenger», noen dager senere: «Flere av de fruer som nu er sveket av sine menn, har i hele denne uhyggelige tid utrettelig holdt fars minne kjært for barna, om aftenen har de i fellesskap hatt sin aftenbønn for ham, avbrutt av flyalarm og uhygge. Han derimot har ved vår felles lovlige regjering for lengst gitt en god dag i kone og barn her hjemme, og for å pynte på nederdrektigheten våger Regjeringen å legge skylden over på den hjemmeværende part», skrev han.

– Men det var generelt mye taushet rundt denne loven. Den ble lite kommunisert utad under krigen, og den ble lite debattert etter krigen. Debatten i Stortinget ble heftig, anført av Høyres Ragnhild Varmbo, men det ble ingen folkestorm, sier Wille.

Mer fra Dagsavisen