Nyheter

– Hvorfor får ikke norske elever svømme tidligere?

– Rart at Norge ikke prioriterer å gi skolebarn svømmeundervisning i første klasse, mener forsker på Island – landet der barn svømmer best.

– Jeg elsker å svømme og har svømt siden jeg var barn.

Yamina El Uaamari har gått kurs i livredning og satt av dagen til å lære bort svømming til datteren til ei venninne på Tøyenbadet. Til vanlig er hun barne- og ungdomsarbeider og assistent ved Møllergata skole i Oslo. Der lærer hun bort svømming til skoleelever fra 1. til 4. klasse etter skoletid på Aktivitetsskolen (AKS). Men i dag er det 16-åringen Lina Qais som skal hjelpes til å bli tryggere i vannet.

– Vi kom hit for en time siden, og allerede nå kan jeg se at hun flyter bedre, sier El Uaamari.

Hun mener det fort kan bli avgjørende å være trygg i vann.

– Det er mange som drukner, både inne i basseng og ute i havet. I ulykkessituasjoner er det viktig å kunne svømme.

Les også:

Flere druknede i år

Sommeren 2018 har antallet drukningsulykker økt kraftig, melder Redningsselskapet, som fører statistikk over drukninger i Norge. 68 mennesker har druknet så langt i år. Det er en økning på 39 prosent fra i fjor på samme tid. Historisk mange har mistet livet i baderelaterte ulykker. I juli druknet 16 mennesker og nesten alle drukningene skjedde i forbindelse med bading.

Samtidig er norske barn dårligst i Norden til å svømme, viser en sammenfatning av forskning på Faktisk.no. I 2013 oppfylte kun 53 prosent av norske femteklassinger kravene til svømmedyktighet, ifølge en undersøkelse utført for Norges Svømmeforbund.

Det er islandske barn som gjennomgående er dyktigst til å svømme. Hele 95 prosent av islandske femteklassinger er svømmedyktige, viser en masteroppgave fra Universitetet på Island fra 2016.

Ulike opplegg

Sigridur Lara Gudmundsdottir er leder ved Institutt for idrettsvitenskap ved Universitetet på Island. Hun har forsket på svømmedyktighet og var veileder for masteroppgaven som viste at islandske barn er dyktige svømmere.

Hun peker på tre store forskjeller mellom svømmeopplæringen på Island og i Norge, etter å ha blitt forelagt en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om norske barns svømmeundervisning:

* Islandske barn har mer og hyppigere svømmeundervisning på skolen

* De starter tidligere med svømming

* Det stilles høyere kompetansekrav til svømmelærerne

Starter tidlig

– I rapporten kommer det fram at mange i Norge har veldig få undervisningstimer i svømming. Det synes jeg er rart. Man skulle tro at et land som Norge, som er en kystnasjon hvor man har stor tilgang til bading i vann og elver, regulerte dette bedre, sier Gudmundsdottir. Norge har ifølge Wikipedia en kystlinje på litt over 25.000 km, mens de fire andre nordiske landene til sammen har en kystlinje på noe under 17.000 km.

Det er stor variasjon i hvor mange timer svømmeundervisning norske barn får, ifølge NIFU-rapporten. Forfatterne skriver at det er «uvanlig» å ha undervisning i svømming i løpet av første klasse og at færre enn halvparten av de over 500 skolene i undersøkelsen tilbyr dette. Det overrasker Gudmundsdottir.

– Alle islandske barn skal ha minst én time svømming hver uke gjennom hele skolegangen fra 1. til 10. klasse. Svømmekravene øker jevnt gjennom barne- og ungdomsårene, og etter 7. klasse skal elevene være svømmedyktige. Det er også krav til at man må stå på svømmeeksamen i tiende klasse før man får fortsette skoleløpet, sier hun.

Kommentar: "Kanskje de kommunale badene er redde for å bli oversvømmet av kunder hvis de setter prisene ned." (Hege Ulstein)

Krever ti studiepoeng

Forskeren stusser også over at under en tredjedel av dem som gir svømmeopplæring til norske første- til fjerdeklassinger er utdannet kroppsøvingslærere.

– Svømming er en kompleks motorisk øvelse som man ikke kan øve på uten å være i vann. Det er viktig at personen som skal undervise i dette, har gode kunnskaper om faget og selv har fått en god praktisk opplæring, sier Gudmundsdottir.

– På Island tar alle idrettslærere en femårig master i idrettsvitenskap. Alle gjennomgår minst ti studiepoeng i svømming hvor de lærer teknikk, pedagogikk og berging, sier Gudmundsdottir.

– Hvorfor stiller ikke skolene høyere krav til kompetanse hos lærerne? spør hun seg.

Les også: Mener drukningsulykker skyldes mer enn ferdighetsnivå

– Fikk kun ti timer

Yasmina El Uaamari jobber selv med svømmeopplæring for barn.

– Synes du norske barn får god nok svømmeopplæring?

– Noen steder, ja. Der jeg jobber, har barna svømmeopplæring nesten én gang i uka, i tillegg til treningen på AKS.

El Uaamari forteller at det er stor forskjell på dette og tilbudet hennes egne barn på 13 og 16 år fikk på en annen Oslo-skole.

– De fikk bare ti undervisningstimer i fjerde klasse. Det er veldig lite.

Forskjellen skyldes ofte ulik tilgang til svømmebasseng, mener El Uaamari.

Ønsker tidlig opplæring

El Uaamari har selv venner på Island og har hørt at det svømmes mye. Når det gjelder kompetanse, mener hun det er gode krav som stilles på Island, men:

– Noen har papirer og studiepoeng, men klarer ikke å lære bort. Evnen til å lære bort er noe man har eller ikke har.

Tidlig oppstart er hun derimot veldig positiv til:

– Jeg tror det ville være bra å la flere starte med svømmeopplæring tidlig og få hyppigere opplæring, sier El Uaamari.

– Med én times opplæring i uka fra starten av, tror jeg barna ville lært seg å svømme allerede i løpet av første klasse.

Svømmedyktighet

* Svømmedyktighet defineres i Norden som å kunne svømme minimum 200 meter, minst 50 meter på rygg, uten å stoppe.

* Rundt 50 prosent av norske femteklassinger er svømmedyktige. På Island og i Sverige er over 90 prosent av barna svømmedyktige, mens andelen ligger på over 70 prosent både i Danmark og Finland.

Kilder: Norges Svømmeforbund, Universitetet på Island, Faktisk.no