Her er flokene som splitter EU på migrasjon

Tre år etter den gryende flyktningkrisen i Europa er migrasjon igjen på toppen av agendaen når EUs regjeringssjefer møtes til toppmøte i Brussel torsdag og fredag.

Migrasjon er en av EUs vanskeligste saker. Her Emmanuel Macron og Angela Merkel.  Foto: NTB scanpix

Dette skjer til tross for at antallet migranter og flyktninger som tar sjøveien til Europa er drastisk redusert i forhold til i fjor og forfjor.

Så langt i år har nesten 41.000 personer ankommet Europa via sjøveien ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er under halvparten av antallet samme periode i fjor, og under en femdel av tallet for samme periode i 2016.

Her bakgrunnen for den vanskelige situasjonen innad i EU:

Hvorfor nå?

Årsaken til at temaet er satt høyt på dagsorden akkurat nå, er blant annet politiske krefter i Italia og Tyskland.

Italia har fått en ny euroskeptisk regjering som har innført en tøffere linje på migrasjon. Italia nektet blant annet nylig båten Aquarius, som var full av migranter og flyktninger, å ta i land i Italia. Regjeringen presser på for at EU må endre reglene i Dublin-konvensjonen som sier at det landet som først mottar en asylsøker skal behandle asylsøknaden. Landene i Sør-Europa, som er første ankomstland for de fleste asylsøkere, ønsker en bedre byrdefordeling.

Samtidig er kansler Angela Merkel sterkt presset i Tyskland av partiet CSU, som er søsterparti til Merkels CDU i delstaten Bayern.

Innenriksminister Horst Seehofer og hans parti CSU krever at Tyskland ved sin grense i sør skal kunne avvise asylsøkere som har registrert seg i et annet land. Situasjonen kan skape regjeringskrise, fordi Seehofer truer med å igangsette politikken uansett. Merkel har bedt Seehofer avvente til etter EU-toppmøtet, der hun håper å finne en felles europeisk løsning på EUs asyl- og migrantpolitikk som kan stagge presset fra CSU.

Les også: Dette er planen Merkel nekter å godta

Hva er problemet?

Et av de grunnleggende problemene EU har slitt med de siste tre årene er at det ikke lykkes å få til en fordeling mellom medlemslandene av personer som har krav på asyl. Det har vist seg spesielt i planen om fordeling av flyktninger, som EU i igangsatte under flyktningkrisen i 2015. 160.000 personer som hadde ankommet Italia og Hellas skulle fordeles mellom medlemslandene over en periode på to år. Men i praksis har langt færre blitt relokalisert, og de såkalte Visegrad-landene – Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn – har motsatt seg noen form for kvotefordeling. Dette har gjort det svært vanskelig å se for seg at EU skal kunne klare å få til noen permanent fordelingsnøkkel medlemslandene imellom.

I tillegg kommer spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til situasjonen med migranter og flyktninger som forsøker å komme til Europa via Middelhavet – svært mange av dem via Libya i Nord-Afrika og forsøker seg til Italia. Dette er et av de viktigste spørsmålene som nå skal diskuteres.

Les også: - Den ærlige begrunnelsen er at vi ikke vil ha dem her

Hva er blitt gjort?

En avtale mellom EU og Libya reduserte antall migranter og flyktninger til Europa kraftig. Gjennom avtalen har Italia bidratt til å ruste opp den libyske kystvakten til å fange opp migranter og flyktninger og sende dem tilbake til Libya. Men avtalen er omstridt. De som fanges opp blir plassert i interneringsleirer i Libya, som ifølge hjelpeorganisasjoner har elendige humanitære forhold.

Samtidig har EU inngått et samarbeid med afrikanske land for frivillig retur til opprinnelseslandene for personer som ikke oppfyller kravet til asyl. Med hjelp fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) skal disse menneskene få økonomisk hjelp til å komme seg hjem på en trygg måte og til å etablere et liv i hjemlandet. Returprorgrammet har ført til at antall mennesker i offisielle interneringsleirer i Libya gikk ned fra 20.000 mennesker i oktober til 4.000 i mars, ifølge IOM.

Les også: 1 av 14 som tar sjøveien dør 

Hva kan man bli enig om?

Det er svært usikkert.

Søndag ble det holdt et formøte om migrasjon, initiert av Angela Merkel, der 16 av de 28 medlemslandene deltok. Blant landene som ikke deltok var Visegrad-landene. Det kom ikke konkrete løsninger på møtet, som var ment som en forberedelse til toppmøtet.

Et konkret forslag fra EU-kommisjonen som vil bli diskutert på toppmøtet, handler om såkalte «regionale ilandstigningsplattformer» (disembarkation platforms) – mottak som muligens kan bli plassert i Nord-Afrika, der det skal foretas en utskilling mellom personer med behov for beskyttelse og personer som anses som økonomiske migranter og dermed ikke har et beskyttelsesbehov. Men det er stor uklarhet om hva disse mottakene faktisk vil innebære. Kritikerne mener det vil være å «outsource» problemet, og det er dessuten svært usikkert om de aktuelle «vertslandene» i Nord-Afrika vil gå med på det.

EU-kommisjonen foreslår for øvrig å tredoble finansieringen til migrasjon og grensekontroll i løpet av det neste langtidsbudsjettet fra 2021 til 2027.

Les også: Migrasjonspolitikk truer med å velte Merkels regjering