Klovner skal muntre opp demente

– Vi har møtt skeptiske pårørende som tenker at klovnene skal komme og tøyse og tulle med deres demenssyke mor, men fordommene blir fort lagt bort når de ser hva dette dreier seg om. Vi gjør ikke narr av noen. Det handler om å skape positive øyeblikk sammen, sier Einar Tønnessen til RA.

Han er daglig leder i den ideelle organisasjonen Klokkeklovnene, et tilbud som er blitt omtalt som den litt mindre kjente slektningen til Sykehusklovnene. Mens sistnevnte er et tilbud rettet mot barn på sykehus, har Klokkeklovnene spesialisert seg på å få kontakt med mennesker med demens.

– Alle demenssyke har en frisk side. Klovnens oppgave er å finne den, sier Tønnessen.

Siden 2010 har klovnene hans gjøglet, sunget og delt ut klemmer til nordmenn med demens. I fjor sørget de for 1100 besøk ved 17 sykehjem. I 2018 er målet det dobbelte, og Stavanger er blant byene som trolig får rødnesevisitt fra i sommer. Fra Kavlifondet har de fått penger som utgjør 50 prosent av kostnaden til Stavanger-etableringen. Nå jakter Tønnessen økonomiske støttespillere som kan sørge for resten.

LES OGSÅ: Sykehjem med wi-fi-basert trygghetsalarm (RA+)

Møter uforberedt

Bak klovnemaskene finnes spesialtrente skuespillere som går gjennom et faglig kurs før de slippes ut i sykehjemmene. Et vanlig besøk varer i om lag 45 minutter, består av to klovner og foregår slik:

– Klovnene møter uforberedt når de kommer til sykehjemmene. Beboerne vet heller ikke at de kommer. De sitter i dagligstuen eller på rommet og gjør det de pleier å gjøre, mens klovnen sakte beveger seg inn, enten stille eller i form av sang, forteller Tønnessen.

LES OGSÅ: Nå får bestemor «smartbleie» (RA+)

Alle blir sett

Reaksjonene fra beboerne er forskjellige.

– Noen beboere kommer bort og danser og synger, andre er mer avventende. Klovnen tar tak i hver enkelt beboers væremåte og improviserer etter den, sier han, og eksemplifiserer:

– Noen er så syke at de bare ser tungt i golvet. Da kan klovnen gå bort å trampe takten forsiktig med foten. Sakte, men sikkert, får de kontakt og skaper øyeblikket sammen. Det er alltid beboeren som er i førersetet og alle blir sett, sier Tønnessen.

– Klovner forbindes gjerne med barn. Hvorfor bruke dem i møte med demenssyke?

– Klovnene er ikke som de tradisjonelle sirkusklovnene. I stedet fungerer de som en trygg og gjenkjennelige maske som kan tillate seg å gjøre en del ting som vanlige mennesker ikke kan gjøre, sier Tønnessen.

Klokkeklovnene ble i 2010 etablert i Norge av nederlandske Patrick van den Boom, som har pedagogisk bakgrunn, skuespillerutdanning og 13 års erfaring som klovn i demensomsorgen i Nederland. I fjor fikk organisasjonen støtte fra Helsedirektoratet til å gjennomføre 100 sykehjemsbesøk nasjonalt.

LES OGSÅ: «Demenslandsby» møter motstand