Nyheter

Huseier: – Praksisen føles urimelig

Ulovlige tak er i nyere tid blitt lagt i trehusbebyggelsen – og får stå. Håkon Noralf Hansen, som har søkt kommunen om dispensasjon for huset sitt, får nei.

– Praksisen føles urimelig, sier huseier Håkon Noralf Hansen til RA.

To ganger har han søkt kommunen om å få legge glaserte, hollandske takplater på trehuset sitt på Storhaug fra 1938. Begge ganger har han fått nei. Saken har også nådd Fylkesmannen, men konklusjonen er den samme: Fordi huset hans ligger i den historiske trehusbyen i Stavanger, må han legge «Sandnespanner» eller skifer på taket. Slik er nemlig retningslinjene for trehusbyen som ble vedtatt av kommunen i 2011.

LES OGSÅ: Isbar må male om rosa hus (RA+)

– Forskjellsbehandling

Hansen har liten forståelse for at han ikke skal få legge de glaserte takpannene, som han mener både holder seg bedre og er finere å se til.

– Sandnespannene blir fort grønne og svarte, mener han. 
 Det er imidlertid forskjellsbehandlingen i kommunen som irriterer ham mest.

– I nyere tid har 10 til 12 hus i området her fått oppført ulovlige takpanner. Det er synd at det skal lønne seg å ikke søke kommunen om tillatelse, hevder han. 

LES OGSÅ LEDER: Hvitt er det nye grått (RA+)

– Har en jobb å gjøre

Det mener også Ap-politiker Kari Nessa Nordtun, som tok saken opp i arbeidsutvalget til Kommunalstyret for byutvikling denne uken.

– Vi trenger retningslinjene for trehusbyen på Storhaug for å bevare dens identitet. Da er det ikke bra at mange bryter retningslinjene. Her har kommunen en viktig jobb å gjøre i å informere huseiere om regelverket, sier hun. 
 
At huseiere har brutt retningslinjene for trehusbyen, er en velkjent problemstilling for byggesakssjef Kristin Fjeld-Eiken i Stavanger kommune.

– Fire saker er avdekket i forbindelse med klagesaken til huseieren på Storhaug, men vi har per i dag ikke oversikt over hvor stort det totale omfanget er, sier hun, som forklarer lovbruddene slik:

– Vår oppfatning er at ulovlighetene skyldes mangel på kunnskap om retningslinjene, samt misforståelser om hva som er søknadspliktig i trehusbyen, sier hun.

LES OGSÅ LEDER: Unntakstilstand for trehus

Mer informasjon

Kommunens tilsyn har som måltall å dekke minst 15 prosent av alle pågående byggesaker. I fjor var tallet oppe i 23 prosent. Innrapporterte og avdekkede ulovligheter i andre sammenhenger kommer i tillegg.

– Saker som omhandler liv og helse prioriteres først, sier Fjeld-Eiken.

– Hvordan har dere tenkt å rydde opp i ulovlighetene?

– Pålegg som følge av tilsyn kan og vil kunne skje. Det er likevel ikke den ønskede løsningen å pålegge privatpersoner som ikke vet bedre å skifte tak, noe som kan gi dem store merutgifter. I stedet ønsker vi å gi ut mer informasjon om retningslinjene. Trehusbyen er den lengst bevarte trehusbebyggelsen i Norge. Vi har troen på forebygging i form av å gi eierne kunnskap og kjærlighet til området.
 
– Lønner det seg å ikke søke kommunen om tillatelse?

– Selvfølgelig lønner det seg. Du får gratis råd og veiledning av byantikvaren. Ved å følge retningslinjene får du et hus som er tilpasset tidsalderen.

Ifølge byantikvar i Stavanger, Hanne Windsholt, har de flest trehusene på Storhaug «feil» takpanner.

– At de fleste husene på Storhaug har «feil» taktekkingsmateriale i dag, skyldes at betongpanner var allment akseptert i en periode. Nå er imidlertid praksisen i trehusbyen at det skal brukes originalt taktekkingsmateriale, sier byantikvar Hanne Windsholt.

LES OGSÅ: Vil bygge høyere og tettere i Stavanger sentrum (RA+)

Innstramming av regler

I 2011 ble retningslinjene for trehusbyen i Stavanger strammet inn. Trehusbyen regnes som Europas største sammenhengende trehusbebyggelse, og består av 8000 hus. De fleste er fra før andre verdenskrig og er i alle mulige stilarter – fra empire til jugende og funksjonalisme, skriver kommunen på nettsiden sin. I de estetiske retningslinjene for trehusbyen heter det at «den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen skal lengst mulig bevares», og «alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes».

Byantikvaren forteller at mange huseiere har lyst til å dekke taket sitt med glaserte panner, som huseier Håkon Noralf Hansen har søkt om.

– Svart og blankt er på mote fordi det ser «herskapelig» ut og passer i tidens fargetrend. Men glaserte panner var forholdsvis sjeldne før. De er stort sett bare brukt på bestemte hustyper fra bestemte perioder. Slike panner endrer karakteren på nøkterne hus i trehusbyen – nesten mer enn betongpannene som vi nå har forlatt. Dette er noe av bakgrunnen for avslaget i saken, forteller hun. 

LES OGSÅ: En evig kamp om brannsikkerheten for trehusbyen

– Uheldig

Også likhetsprinsippet spiller inn for kommunens dispensasjons-nei, ifølge henne.

– Denne huseieren er ikke den eneste som har hatt ønske om glaserte takpanner, og det er ikke noen spesielle grunner til å avvike fra den etablerte praksisen i akkurat denne saken, sier Windsholt.

De ulovlige takpannene som er kommet opp på Storhaug i nyere tid, kommenterer hun slik:

– Folk snyter på skatten også, uten at man nødvendigvis dermed tar til orde for å innføre et skattereglement basert på at alle skal betale mindre. Det er selvfølgelig likevel veldig uheldig at det i noen tilfeller lønner seg ikke å spørre.

LES OGSÅ: Bybevaring av eldre hus

Mer fra Dagsavisen