Nyheter

Jeg hadde mine beste år her, sammen med «ongane i gadå», som jeg var en av

DEBATT: Det vakte gode minner da jeg leste artikkelen om Sølvberggaten og Hølla i lørdagens Stavanger Aftenblad. Jeg vokste opp i området i tiden etter krigen og kjente alle gater og smug som min egen bukselomme.

FAKSIMILE: Stavanger Aftenblad, lørdag 14. oktober.

Av Kjell Steen

Jeg hadde mine beste år her, sammen med «ongane i gadå», som jeg var en av. Det er området der Kulturhuset nå ligger, det gleder meg helt personlig, fordi kulturen fortsatt er holdt i hevd. For området var også et kultursenter i min barndom, om enn på en annen måte.

Ja, beboerne her hadde lite av jordisk gods og gull, som ski til ungene sine, men barn og voksne hadde sjel med en indre rikdom. Nå i ettertid som voksen undres jeg ofte hvor godt vi kom overens og snakket sammen, jeg som liten unge med de voksne. Her var ingen aldersforskjell eller klasseforskjell, verken mellom alder eller kjønn.

Det store bildet med ungene, viser enden av Sølvberggaten 8, med området Hølla bak og til høyre. Det store huset i bakgrunnen er der Renaa nå driver sin stjernerestaurant. Men den gangen, en av de første månedene i 1949, som bildet er fra, var det huset der forlaget Stabenfeldt og  Aktietrykkeriet (A-trykk) holdt til.

Bygningen hadde egen vaktmester, Paulsen, en omgjengelig og grei kar som visste å holde kontakt med ongane i gadå. Det er nok han som har forsynt ungene med trykksakene som noen holder i hendene på bildet.
Ungene er fra venstre: Anne Karin, senere gift Tistedal, Trygve Madsen og broren Odd Inge Madsen som senere skiftet navn til Braut. Karen med skilue og singleband er Egil Andersen. Han står vendt mot broren Jan. Gutten bakerst er jeg usikker på, kanskje Odd Pedersen. Jenta som stikker fram bak Jan, er ukjent, men hun til høyre for henne er Elbjørg Gismarvik. Deretter følger Berit Thorsen med sin lillebror Thor foran seg,  Eivind Vassland med lesestoff i hendene, Olaf Jan med tregevær, Tor Hansen, som senere ble både drosjesjåfør og kjørelærer. Deretter i bakken Kjell Pedersen og øverst Åge Andresen, som ble en ivrig sportsmann og visesanger, han var en god sparingpartner til Ole Lukkøye Klemetsen, ikke bare som bokser, de opptrådte også som sammen som sangere.

Singleband var en populær leke den gang, det var ett ribbet sykkelhjul, altså uten gummislange og spiler. Leken og kunsten var å trille og styre det med en pinne bortover. Flere av guttene på bildet viser stolt sine hjemmelagde styrepinner. Flotte folk, som Sølvberggaten var full av. Fotografen til bildet her er en strandet tysk soldat fra krigen, Reichelt. Han står med ryggen mot nr. 11, der Larsens likkistefabrikk hadde et utstillingsvindu.
Reichelt selv bodde i huset lenger nede i  Sølvberggaten 13  og han var kjæreste til datteren til sjefen for likkistefabrikken, Bjørnsen. Paret dro senere til Canada, og sendte gode hilsener til sine små og store venner på Sølvberget.

Et av bildene til artikkelen viser en travel Søregate. Huset nederst til venstre på bildet hadde en kolonialbutikk og i andre etasje bodde en gutt, Ernst Olsen, sammen med sin mor. Han var også en av ungegjengen i strøket på slutten av 1940-tallet. Han var flink til å tegne og heldige var de som fikk bli med ham opp og se hans kunstverk. Ernst tok med tiden etternavnet til sin tyske far, Meister, og utviklet seg til tegneserietegner og illustratør, kjent under psevdonymet Ernst Vevle Olsen. Han er tegneren bak tegneserieversjonen av Morgan Kane og forsidene til romanene om denne helten.