Nyheter

127 asylsøkere har forsvunnet

Ifølge UDI har 127 asylsøkere forsvunnet fra mottakene Hotel Alstor og Forus Akuttinnkvartering. Ingen vet nøyaktig hvor de er. Et problem, mener levekårssjef Per Haarr.

Siden 170 asylsøkere flyttet inn hos Hotel Alstor slutten av fjoråret, har 52 beboere forsvunnet. Foto: Arne Birkemo

Av: Arne Birkemo

– Det er et problem at vi ikke har tilstrekkelig oversikt over asylsøkere som har forsvunnet fra mottakene, sier Per Haarr.

I går ga levekårsdirektøren en orientering til kommunalutvalget om flyktningsituasjonen i Stavanger. Situasjonen er stabil. Trøkket fra nye asylsøkere er ikke like stort lokalt, ble politikerne fortalt. Haarr fortalte også at flere asylsøkere har forsvunnet. Det flyttet inn 179 asylsøkere på mottaket Hotel Alstor i slutten av 2015.

Ulike tall

– 100 personer er fortsatt igjen. 12 personer er transportert ut av landet. 58 beboere vet vi ikke hvor er, sa Haarr.

Overfor RA forteller levekårsdirektøren at tallene er ikke helt nøyaktige – på grunn av manglende oversikt.

– Men det er snakk om flere titalls personer. Det gjelder ikke bare i Stavanger, men hele landet, sier Haarr.

Ifølge UDI er det 52 personer som er forsvunnet fra Hotel Alstor.

– Det er et nasjonalt problem at det ikke er oversikt over alle som søker asylopphold i Norge. Det er et problematisk å ta stilling til opphold i Norge når man ikke vet hvor de er, om de er i landet, eller om de har dratt andre steder. Som asylsøkere kan man ha opphold i landet til saken er avgjort. Dersom en har fått avslag og forsvunnet, oppholder en seg ulovlig i landet, sier Haarr.

Levekårsdirektøren tror det er flere årsaker til at asylsøkere velger å forsvinne uten å melde ifra. Det kan være usikkerheten om de får bli eller ikke.

– Mens noen reiser til andre land for å gjenforenes, sier han.

– 75 borte fra Forusbeen

Forus Akuttinnkvartering i Forusbeen 35 har vært åpent i syv uker. Ifølge tall fra UDI har 75 personer forsvunnet fra mottaket.

Informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson forteller at motivet ofte er gjenforening med familie som befinner seg i andre land.

– Det er det vi hører fra andre beboere. Mange familier er splittet, og noen velger da å reise til andre land for å gjenforenes, sier Einarsson.

– Mottak er frivillig

Regiondirektør i UDI regionkontor vest, Sissel Mehammer, sier mottakene er et frivillig botilbud.

– Asylsøkere står helt fritt til å dra fra et mottak. Det er høyst frivillig å bo på mottak. Det velger de selv, sier Mehammer.

Hun sier mange velger å forlate mottaket, for å vende tilbake senere. Andre oppgir også en adresse om hvor de befinner seg. Også Mehammer sier det er flere grunner til at asylsøkere velger å forlate mottakene.

– Noen er delvis borte for å besøke noen, eller oppholde seg en annen plass for en periode, for å så melde seg for å få en ny mottaksplass. En del drar når de har fått avslag på asylsøknaden sin, og når de vet de må ut av landet, sier regiondirektøren.

– Jeg kan ikke svare på om de blir værende i landet, eller om de drar til andre land, sier Mehammer.

– Begrensingen i systemet er at dersom asylsøkerne ikke bor på et statlig mottak, så får de ingen økonomisk støtte, legger UDI-direktøren til.

Politiet bruker ikke ressurser

Jarle Søyland, sjef for utlendingsseksjonen i Rogaland politidistrikt, forteller at politiet ikke bruker mye ressurser på å lete etter asylsøkere som har forsvunnet fra mottak.

– Innimellom får vi saker hvor politiet lokalt blir bedt om å pågripe enkeltpersoner, men vi leter ikke etter noen, sier Søyland til RA.

– Vi konsentrer oss om kriminelle, om personer som er i landet ulovlig, legger han til.

Utlendingsseksjonslederen er ikke overrasket over at mange asylsøkere velger å forsvinne.

– Dette er mennesker som ønsker en bedre framtid. Noen får asylopphold. Andre ikke. Om man ikke får oppholdstillatelse, så vurderer man alternativene. Noen venter på å bli sendt ut, mens andre drar andre steder. Da er hele Europa aktuelt, og Storbritannia, som ikke er med i Schengen.

– Noen har nettverk i andre land. Noen går i skjul. For å klare seg må de enten jobbe svart, leve av kriminalitet eller leve av slektninger og bekjente. De aller fleste er ok folk som kun ønsker en bedre framtid for seg og familien, sier Søyland.