ROMAN
Cathrine Evelid
«Mamma er en countrysang»
Aschehoug
Gry, Terje og ni år gamle Stig er en moderne familie. Det sier Gry, og Stig forstår at det er sånn. De bor i et lite hus i Stavanger. Mor, som helst vil at Stig skal kalle henne «Gry», jobber på Skagen Grill, hvor hun håver inn tips mens hun nynner hjertesmertelige countrysanger og drømmer om å bli oppdaget. Far Terje er nordsjødykker, tøffere og dyktigere enn alle andre. Det er åttitall og jappetid, og i Stavanger presser den nye oljedrevne tida seg fram over den sardin- og bedehussøvnige avkroken byen nylig var - og glimtvis kjemper om å forbli.
Avstanden til småbygda Ogna på Jæren, der Gry kommer fra, er lengre enn de seks milene kilometertelleren viser. På Ogna er det Gud som rår, i hellig treenighet med nøysomhet og hardt arbeid - og en pinefullt pietistisk forståelse av at man ikke skal tro man er noe. Særs ikke om man havnet i ulykka som sekstenåring, som Gry. På butikken på Ogna hvisker og tisker folk fremdeles om det, Grys «uhell». Om Stig. Gry går ikke lenger i den butikken.
Gry har kommet seg vekk og stiftet moderne familie i stedet. I Stavanger er det ikke hjemmebakte lefser eller fiskesuppe med gulrot som gjelder, men rødspette med remulade, pepperbiff med bearnaise, pommes frites og is med sjokoladesaus. Moderne mat. Kokken Sissel, som veier minst hundre kilo, lager alt, og lar Stig få smake siden han uansett sitter der i kroken og venter mens Gry jobber, tiår før SFO og aktivitetsskole i sommerferien ble påtenkt.
Stig får med seg det meste som skjer. I hvert fall delvis. Det er gjennom hans blikk leseren blir kjent med verden. En verden der mye er skummelt og farlig. Svømmetimer på skolen, for eksempel, eller større og sterkere kusiner. For ikke å snakke om alt det fæle Stig har sett på video med Terje, om levendedøde zombier og folk som dreper med øks og skytevåpen, og barn som blir besatt av Djevelen.
Aller skumlest er det når familien løser seg opp. Når samholdet, for Stig enkelt sammenfattet i det fremmedvakre ordet «together», slår sprekker fordi Terje begynner å oppføre seg rart. «Dotter i ørene», sier han, og alle voksne lesere forstår selvsagt at han som pionerdykker i Nordsjøen er blitt skadet. Men det gjør ikke Stig, eller Gry. De er maktesløse vitner til at Terje forandrer seg, uten å vite hvor galt det er fatt. At Gry dessuten lever mest for drømmen å bli jingel-sanger, og er villig til å gjøre seg riktig så lekker for den slibrige nærradioslasken i hvit dress for å oppnå sine mål, gjør ikke akkurat verden tryggere for Stig, det heller.
«Mamma er en countrysang» er en overbevisende fortelling om hvor maktesløst et barn er i en verden det bare delvis forstår. Hvordan små ting blir store og skumle, men også motsatsen: Hvor god verden er om bare alt er som vanlig, greit og oversiktlig. Settingen er fint gjennomført åttitallsk, men opplevelsen boka beskriver er universell: Det er ikke så lett å være liten.
Cathrine Evelid skriver poetiske, sterke setninger som låner bilder fra countrysanger og videofilmer, men også fra svovelske bibelfortellinger, og ren guttefantasi. At alle setningene skulle stamme fra en ni år gammel gutt, er kanskje litt urealistisk, men så er det heller ikke realisme de mest poetiske passasjene etterstreber.
En fin debutroman, den triste slutten til tross.
gerd.elin.sandve@dagsavisen.no