Nyheter

Nye Stavanger: Plan for nynorsk, men ingen tvang

Nye Stavanger satser på valgfrihet, men lager egen nynorskplan.

Universitetet i Stavanger bryter med sine 11,8 prosent nynorsk Stortingets lovfestede krav om 25 prosent nynorsk i statlig regi. Kommuner kan velge. 1. januar samles nynorskkommunen Finnøy, nøytrale Rennesøy og bokmålskommunen Stavanger. Politikerne har vedtatt at den nye kommunen blir språknøytral.

– Det lages nå en plan for hvordan bruken av målformer skal praktiseres i Nye Stavanger. Planen skal blant annet se på hvordan nynorsken kan styrkes, sier fungerende ordfører Bjørg Tysdal Moe i Stavanger kommune til RA.

Hun er selv tilhenger av å styrke bruken av nynorsken.

– Tett opp mot nynorsk

– Stavanger-dialekten ligger dels tett opp mot nynorsk. Uansett: Det bør ikke settes noe absolutt krav om prosentandel, saksbehandlere bør ikke påtvinges en målform de ikke behersker, sier Tysdal Moe.

Hun ønsker større bevissthet om nynorsk som kulturarv og språkformens kvaliteter i lyrikk og annen litteratur.
– Det viktige er å skape en større bevissthet om og kunnskap om nynorsken, sier hun.

Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, er opptatt av faste, konkrete regler når språkpolitikken utformes.

– Må bli konkret

– Det viktige for en målbruksplan er at den blir konkret. Ett eksempel er i sammenslåingen av nynorskkommunen Bø og språknøytrale Sauherad. Der er det laget en oversikt over hvilken målform som skal brukes i saksdokumenter i ulike avdelinger, sier han.

Et eksempel kan være at klimasaker skal bruke nynorsk, mens saker om landbruk skrives på bokmål, for å unngå at tyngdeloven gir bokmålsdominans.

– Hvis ikke bruk av målform konkretiseres, kommer nynorsk til å bli den tapende parten. Årsaken er at nynorskbrukere som regel behersker bokmål, mens bokmålsbrukere kan være usikre på bruken av nynorsken. Når flere saksbehandlere samles, vil nynorskbrukeren ofte «være grei» og gå for utforming på bokmål, sier Aasbrenn.

Fakta:

Fellesnemnda har vedtatt at Nye Stavanger skal være språknøytral, med nøytralt administrasjonsspråk.

Det utarbeides nå en plan for målform i skolene, tiltak for å styrke nynorsken i nye Stavanger kommune, om innbyggerne skal få svar på den målformen som de henvender seg på, om målform på skilt skal videreføres som i dagens kommuner, og om det skal utarbeides egne retningslinjer for kommunedeler.

Stavanger kommune har siden 1982 hatt et vedtak om bokmål. Saksbehandlere som ønsker å bruke nynorsk, står fritt til å gjøre det.

Finnøy vedtok nynorsk i 1972. Rennesøy er språknøytral.

Mållagets tips

Noregs Mållags leder Magne Aasbrenns forslag når språkplan for Nye Stavanger skal vedtas:

Kommunen bør kalle seg «tospråklig», ikke «språknøytral», for ikke å sende et signal om at det er hipp som happ hva som brukes.

Ansatte må kurses i nynorsk.

Krav om at de som ansettes i kommunen behersker både bokmål og nynorsk.

En konkret strategi for barnehager og skoler for å styrke nynorskbruken.

Halvparten av all utadrettet informasjon fra kommunen bør være på nynorsk.

Nye Stavanger bør be om å få tilsendt de statlige dokumentene på nynorsk, det vil også øke den administrative bruken av nynorsk.

I kommunens årsmelding bør målbruksplanen følges opp for å se om en har greid å løfte bruken av nynorsken. 
Nye Stavanger bør melde seg inn i Landssamanslutninga av nynorskkommunar, noe som også vil gi tilbud om gratis nynorskkurs for ansatte.

Administrativ programvare må kunne brukes både på nynorsk og bokmål.

Mer fra Dagsavisen