Debatt

Nye Stavanger og Nye Sandnes krever samarbeid

KRONIKK: Det var ikke vilje, verken politisk eller blant innbyggere, til å skape en ny, kompakt storkommune på Nord-Jæren i kommunereformen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Per A. Thorbjørnsen, gruppeleder i Stavanger Venstre og leder av kommunalstyret for miljø og utbygging

Snart får Nye Sandnes kommunegrense til Sirdal og Nye Stavanger sitt nordligste punkt blir noen nautiske mil unna Nord-Rogaland. Nå er utfordringen også å videreføre det gode politiske samarbeidet mellom de to nye storkommunene, samt Sola og Randaberg.

Vi har i dag et felles bo- og arbeidsmarked, og langt på vei et felles idretts- og kulturtilbud på Nord-Jæren. Vi må makte å utvikle dagens tette bånd også i den nye kommunestrukturen på Nord-Jæren. Innbyggerne har ingenting å vinne på at vi dyrker kun den enkelte kommunes egenart og egenutvikling. Vi må samarbeide!

Et samarbeid i årene som kommer vil kreve mer av oss folkevalgte enn det vi har sett så langt. I begeistringen over ny kommunestruktur og nødvendigheten av å utvikle de de nye kommunene, må vi ikke glemme forpliktelsen til samarbeid på tvers av kommunegrenser.  Det har vi på Nord-Jæren vært dyktige til. Det må vi makte også i fortsettelsen.

Kommunereformen i Rogaland kom rimelig bra i gang. Ryfylkekommunene var tidlig ute. Det hele var lenge en forbilledlig prosess, men endte dessverre som et politisk mageplask. Jærkommunene Hå, Time og Klepp kom langt med prosessene og endte opp med en klar anbefaling om ny felles kommune, men folkeavstemninger ville ikke.

På Nord-Jæren ble det utarbeidet et prinsippdokument mellom kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Litt lenger nord var intensjonenen å skape Utstein kommune når avtalen med kommune Randaberg, Finnøy og Rennesøy ble inngått. Sandnes forhandlet med Gjesdal, og Stavanger, Rennesøy og Finnøy snakket godt og solid med hverandre. Både i sør og nord i fylket var det prosesser på gang, men resultatet ble ingen kommunesammenslåinger der. Det som en stund så ut til at dagens 26 kommuner i Rogaland kunne omtrent halveres, strandet fullstendig.  Resultatet blir nå 23 kommuner i Rogaland fra senest januar 2020.  Fylkeskommunen i Rogaland forblir den samme etter Stortingets behandling av regionreformen. Svært lite blir nytt på våre trakter, med andre ord.

Men la meg umiddelbart slå fast at Nye Stavanger blir spennende å være med å utvikle de neste årene. Det ser jeg virkelig fram til. Det gir nye muligheter innen by- og stedsutvikling, demokratiutvikling og ikke minst næringsutvikling. Samarbeidet så langt har vært særdeles konstruktivt. Jeg har vært tilhører i kommunestyremøtene i både Rennesøy og Finnøy. Selvsagt blir det kulturelle forskjeller, men jeg opplever i stor grad at vi har en felles forståelse for hvordan vi skal utvikle den nye kommunen sammen.

Det samme gjelder i stor grad i Nye Sandnes, selv om det har vært uro i kommunestyret i Forsand, spesielt knyttet til realisering av eventuell fergetrafikk i Høgsfjordsambandet.

I Nye Stavanger er næringsutvikling, ikke minst tilrettelegging for maritime oppdrettsanlegg, et gjennomgående tema i utviklingen av den nye kommunen. Begge hovedsatsningene er helt naturlige og viktige.

Men her hviler også bekymringen og utfordringen. Vi må klare å utvikle de to langstrakte kommunene, samtidig som det er vilje til å fortsatt satse på utviklingen av Nord-Jæren. Vi må vokte oss vel for at ikke kommunene etter 2020 blir seg selv nok. Det tjener ingen på. Verken innbyggere i Lysebotn eller på Kyrkjøy tjener på et svekket Nord-Jæren.

Vi har et felles ansvar for å skape flere arbeidsplasser i vår del av landet, vi må stå samlet i kampen om statlige midler og om statlig arbeidsplasser. Det er helt vesentlig i et velfungerende, moderne demokratisk land å ha et bevisst forhold til maktkonsentrasjoner. Skal vi være en motvekt til sentralmakten, og for den saks skyld til andre regionale maktsentra som vil vokse fram, er vi avhengig av å stå samlet. Bergen, Trondheim og Tromsø kan, hver for seg, ha en stemme mot sentralmakten. Hos oss er vi avhengig av at ordførere og kommunestyrer i Nye Stavanger, Nye Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Hå, Time, Klepp med flere er samstemte. Hvis ikke mister en henvendelse, en anmodning og krav sin kraft. Vi kan raskt ende på en benk i de statlige maktkorridorene.

Jeg og andre folkevalgte i Nye Stavanger skal framsnakke den nye kommunen. Jeg er blitt glad i vår nye, dog foreløpige uformelle, kommune allerede.  Men det hviler et stort, stort ansvar på ordførere, på kommunestyrerepresentanter å framsnakke vårt geografiske område fra Kyrkøy i nord, til Vigrestad i sør, til Lysebotn i øst, til Kvitsøy i vest. Vi utgjør en haug med kommuner. Vi er fortsatt et felles bo- og arbeidsmarked også etter 2020. Vi bor i en kommune, vi kan arbeide i en annen.  Vi utgjør et folk som setter pris på de ulike kommuners kvaliteter enten det er innen friluftsliv-, kultur-, festival- og idrettstilbud.

Vår regions økonomiske superglansdager er over. Vi er hardt rammet av arbeidsledighet. Nå står vi overfor en ny tid. Vi skal nå selvsagt utvikle de nye kommunene til beste for innbyggerne, men vi må ikke glemme det felles ansvar vi har for å ta inderlig godt vare på det unike interkommunale samarbeidet i vårt område. Et område som knapt kjenner kommunegrenser.

Samtidig som vi bygger de to nye kommunene, må vi fortsette å bygge Stavanger-regionen!

Mer fra: Debatt