Nyheter

Nye mangfoldskrav i norsk film

Obligatorisk test og rapportering for mangfold på både kjønn, etnisitet og seksualitet. Det er blant kravene Norsk filminstitutt nå innfører for filmstøtte. – Formålet er å få en bedre, mer kontroversiell, kunstnerisk sterkere norsk film.

TROMSØ (Dagsavisen): – Norsk film har ikke vært god nok på mangfold og representasjon. Det er derfor vi gjør dette, konstaterer direktør Sindre Guldvog, prosjektleder Live Nermoen og utviklingsdirektør Lars Løge i Norsk filminstitutt.

Ved åpningen av filmfestivalen i Tromsø mandag la de fram filminstituttets nye handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film 2019–2023.

Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak, inkludert obligatorisk rapportering og relevanstest, for å få støtte fra Norsk filminstitutt. Både foran og bak kamera vil NFI at norske filmer skal ha bredere representasjon av kjønn, etnisitet, urfolk, minoriteter, aldersgrupper, funksjonsevne, geografisk tilhørighet, seksualitet med mere. Målet er å inkludere flere lag av samfunnet i verdikjeden i norsk film, TV og spillindustri, heter det i handlingsplanen.

Les også: Den norske filmvåren - en lenge varslet krise

– Dette er ikke en politisk korrekt gruppeklem. Formålet er å få en bedre, mer kontroversiell, kunstnerisk sterkere norsk film, og dermed åpne flere publikumsgrupper og et større marked. Vi er spent på om bransjen ser de kommersielle mulighetene som ligger i å tenke mangfold og relevans, sier Lars Løge.

Verksted

Handlingsplanen refererer til den nye kulturmeldingens punkt om representativitet og relevans som mål for kulturpolitikken. Blant de tolv tiltakene i handlingsplanen er:

Relevanstest: Stiller krav til inkludering og representativitet for prosjektskapere, innhold og målgruppe. Forslag til relevanstest sendes ut på høring i løpet av første kvartal 2019.

Mangfold som kriterium: I søknader om tilskudd skal NFI legge vekt på prosjektets relevans og om det speiler befolkningen. Unntatt er insentivordningen og etterhåndstilskudd.

Talentutvikling: Felles strategi for talentutvikling og rekruttering av underrepresenterte grupper med regionale filmsenter, Samisk filminstitutt og TalentNorge, starter første kvartal 2019.

Rapportering om relevans: Obligatorisk rapportering om prosjektets relevans, publikum og bærekraft, før sisterate utbetaling.

Relevansverksted: Tilbud for søkere på markedsordningen, hjelp til å bestå relevanstest, så filmer opplever som relevant i flere deler av befolkningen.

Rekruttering NFI: Ny rekrutteringsstrategi for NFI. NFI trenger flerkulturell kompetanse, fastslår planen.

Les også: Iram Haq om mangfoldskravene: – Tror dette kan være positivt

Mer byråkrati

Planen vil bli evaluert årlig og gjelder fra 2019–2023.

– Relevanstesten skal bevisstgjøre bransjen til å ta grep for å inkludere nye stemmer, sier Live Nermoen, prosjektleder for handlingsplanen.

– Må alle norske filmer nå inneholde minoriteter, funksjonshemmede og transpersoner?

– Alle må ikke det. Det er ikke vår målsetting at alle søknader skal oppfylle alle kriterier. Vår intensjon er at de som lager film, tenker gjennom om man speiler samfunnet vi lever i, og hvordan man treffer publikum, sier NFI-direktør Sindre Guldvog.

– Skaper disse testene, rapporteringene og vurderingskriteriene mer byråkrati?

– Det matematiske svaret er ja. Men dette handler om veiledning i en tidlig fase av filmprosjekter, som vil gjøre prosjektene bedre, og spare tid i senere faser, sier Guldvog.

Tiltak for kjønnsbalanse videreføres i handlingsplanen, med moderat kvotering for å nå målet om 50/50 i tildelinger fra NFI.

– Vi ser at våre tiltak for kjønnsbalanse virker, og at utviklingen er god. Derfor er det nå naturlig for NFI å videreføre denne politikken på mangfoldsfeltet, sier Live Nermoen.

Kvalitet

NFI har også fastlagt et sett med åtte kvalitetskriterier i vurdering av søknader, blant annet: Profesjonalitet, originalitet, fortellerkraft, relevans, tematikk, nødvendighet, visjon, kompleksitet.

I høst fikk NFI hard kritikk i en omfattende rapport fra Riksrevisjonen, der det blant annet ble etterlyst klare kriterier for behandling av søknader. «Det finnes ikke dokumenter som definerer kvalitetskriterier som konsulentene må ta stilling til», het det fra Riksrevisjonen.

– Dette har vi jobbet med før Riksrevisjonen kom med sin rapport. Disse kvalitetskriteriene for kvalitet vil styrke norsk film, mener Sindre Guldvog.

For 2018 fikk Filminstituttet 825 millioner over statsbudsjettet til drift og fordeling. Hovedpotten på 489 millioner går utvikling og produksjon av film, gjennom Filmfondet.  Støtte fra NFI til produksjon, lansering og etterhåndstilskudd utgjorde 49 prosent av finansieringen av norske premierefilmer i 2017, ifølge Riksrevisjonens rapport.

Mer fra Dagsavisen