Nye bom-tall om rushtidsavgift før forhandlingsmøte

Feil ved timeregelregistrering av bilister i bomringene har som kjent ført til at styringsgruppen har satt rushtidsavgiften på vent. Samtidig som bominnkreverselskapet Ferdes problemer ble kjent, har Norconsult har lagt på bordet et politikerbestilt utkast til rapport om de sosiale og trafikale utslagene av rushtidsavgiften på Nord-Jæren.

– Vi har fått ny informasjon om hvordan reisene til barnehagene for foreldre og barn foregår før og etter innføringen av bomringen. Vi vet mer om reisevaner, og hva rushtidsavgift og eventuell flat, høy takst vil ha å si for nullvekstmålet og framkommeligheten, sier daglig leder Stine Haave Aasland i Bymiljøpakken til RA.

Avgift og trafikkøkning

Her er noen av konklusjonene fra Norconsult: En fjerning av rushtidsavgiften vil bare gi en ekstra samlet trafikkøkning på 1,6 prosent. Den moderate økningen skyldes at rushtidstrafikken er mindre prisfølsom enn annen trafikk. Rushtidstrafikken på Nord-Jæren står bare står for en fjerdedel av den samlede trafikken gjennom bomstasjonene, Dessuten motiverer rushtidsavgift til et visst omfang av omkjøring, som vil falle bort hvis rushtidsavgiften droppes.

LES OGSÅ: Fra mandag slipper du å betale rushtidsavgift

Regnet på 29 kroner flatt

Norconsult har også regnet på hva trafikkeffekten blir av fjerning av rushtidsavgift kombinert med økt grunnavgift.

En modellberegning der grunntaksten økes fra 22 til 29 kroner og det er samme takst i og utenfor rush, vil ha to motstridende effekter. Å redusere bomtaksten i rush fra 44 til 29 kroner vil isolert gi økt trafikk i rushtidsperiodene. Men trafikken som går i helger og på hverdagene utenom rushtiden er mye større enn rushtrafikken. I modellberegningen vil derfor trafikkreduksjonen utenom rush være større enn trafikkøkningen for rushtidstrafikken, slik at samlet trafikk målt i kjøretøykilometer i avtaleområdet går ned, i dette tilfellet med 0,7 prosent.

Rushtidsavgift fjerner kø

– Rapporten konkluderer med at en høy flat takst vil ha en positiv effekt for målet om nullvekst i biltrafikken. Samtidig vil bortfall av rushtidsavgift gjøre at vi mister den positive effekten den har for framkommeligheten, i form av mindre køer. Dette er tema som politikerne skal diskutere videre i forhandlingene om Byvekstavtalen, der første møte er torsdag, sier Aasland.

De usosiale utslagene av bompenger og rushtidsavgift spesielt er også nedfelt:

Rapportutkastet fastslår også at endring fra rushtidsavgift til flat takst vil kunne gi færre store, tilfeldige og dermed utilsiktede effekter på en del husholdningers betalinger, en mindre belastning på dem som bor og arbeider slik at de passerer bomringer, og der det er vanskelig å endre tilpasning.

Norconsult påpeker at et bomsystem uansett ikke vil bli «rettferdig», fordi plasseringene av bomringene er avgjørende, og vis man er så heldig å ikke ha behov for å krysse noen bomringer for sine daglige gjøremål, slipper man å betale.

LES OGSÅ: Staten ga ikke én millimeter til ordførerne

De rikeste bor nærmest barnehager

En rundspørring viser at lavinntektsfamilier på Nord-Jæren har i snitt én kilometer lengre vei til barnehagen enn høyinntektsfamilier.

Norconsults rapportutkast om effekten av rushtidsavgiften inkluderer også en spørreundersøkelse til barnehageforeldre.

Bilbruken er generelt lavere hos grupper med lav inntekt, mens bilbruken til barnehager er høyere, de mest høyest inntekt er flinkere til å gå eller sykle til barnehagene på Nord-Jæren. De har det enklere.

–   Avstanden mellom hjem og barnehage gjennomgående er nesten én kilometer kortere blant de med høye inntekter enn blant de med lave inntekter, fastslår Norconsult.

Overrasket

Dag Mossige, Aps fraksjonsleder i kommunalstyret for oppvekst i Stavanger, vil ha flere nærbarnehager.

– Det overrasker meg at forskjellen i reiselengde til barnehagene er såpass stor mellom inntektsgruppene. Det viser at vi må holde oppe trykket for å få bygget flere nærmiljøbarnehager i Stavanger, for eksempel på Storhaug. Prinsippet om barnehager i nærområdet er viktig, sier Mossige til RA.

Bompengeringene har virkning på bruken av transportmiddel til barnehagene.

Flere henter barn uten bil

Undersøkelsen viser at etter 1. oktober reiser nesten tre av ti foreldre/foresatte med kollektivtilbud, sykkel eller gåing ved levering og henting i barnehage. Seks av ti reiser med fossil-/hybridbil, noe som er en reduksjon på fem prosentpoeng siden 1. oktober. I tillegg er det en økning på to prosentpoeng på reiser med elbil, og det er nå én av ti som reiser med elbil mellom hjem og barnehage. Gåing har økt med 1 prosentandel, fra 17 til 18 prosent. Sykkelandelen av barnehagetransporten har økt fra 8 prosent til 13 prosent.

– Undersøkelsen konkluderer med at 30 prosent av dem som leverer barn i barnehager enten går, sykler eller bruker kollektivtransport. Det viser at det er en god andel med folk som klarer seg uten bilen når de leverer barna. Selvfølgelig har avstanden mellom hjem og barnehage stor innvirkning, sier daglig leder i Bymiljøpakken, Stine Haave Aasland.

85 prosent av foreldre og foresatte kombinerer henting og levering i barnehage med reise til eller fra arbeid eller skole.
– Det viser at det er en god andel med folk som klarer seg uten bilen når de leverer barna. Selvfølgelig har avstanden mellom hjem og barnehage stor innvirkning, sier daglig leder i Bymiljøpakken, Stine Haave Aasland.

Tallene:

Tall fra Norconsults rapport om bomringene:

De av barnehageforeldrene som har tilgang på fossil-/hybridbil betalte før 1. oktober gjennomsnittlig for 26 passeringer per måned. Etter 1. oktober betaler gjennomsnittet for 54 passeringer per måned, og av disse er 27,3 passeringer innenfor rushtid.

Lavinntektsfamilier straffes i sterkere grad etter 1. oktober. De med lavest inntekt hadde betydelig færre bompasseringer enn de med høyes inntekt før 1 oktober, men etter 1 oktober er det i praksis ingen forskjell i gjennomsnittlig antall bompassering for disse to gruppene.

Nær 70 prosent av barnehageforeldrene/foresatte passerer ikke bom mellom hjem og barnehage. 14 prosent oppgir at de passerer bom i begge retninger mellom hjem og barnehage, mens 18 prosent passerer bom den ene veien mellom hjem og barnehage.

Det er en betydelig høyere andel som betaler bom mellom arbeid eller skole og barnehage. Mer enn fire av ti, 43 prosent, betaler bom begge retninger, 35 prosent betaler den ene veien.

62 prosent opplever at de har fått dyrere daglige reiser, og 23 prosent bruker lenger tid. Fire prosent har fått billigere daglige reiser etter 1.oktober, og fem prosent bruker kortere tid.