Ny rapport: Bedre kvinneandel

Kvotering gjør at flere kvinner får filmmidler, og kvinneandelen går opp på flere områder, konstaterer Norsk Filminstitutt i ny rapport.

 

– Vi ser en forsiktig positiv utvikling i 2017, konstaterer Live Nermoen i Norsk Filminstitutt.

Hun er ansvarlig for NFIs nye handlingsplan for mangfold og kjønnsbalanse i norsk film, og legger denne uka fram en ny NFI-rapport om kjønnsbalansen i norsk film.

Rapporten oppsummerer:

* NFI har i 2017 oppfylt Stortingets krav om kvinneandel på 40 prosent i konsulentvurderte spillefilmer og dramaserier.

* Kvinneandelen i filmer som får støtte etter markedsvurdering gikk opp fra 13 til 37 prosent i 2017

* Dramaseriene som fikk produksjonstilskudd hadde en kvinneandel på over 47 prosent, opp fra 37 prosent i 2016.

Les også: «Hva vil folk si» dominerte Amanda-utdelingen

Få regissører

«Hva vil folk si» av Iram Haq var blant de norske filmene som gjorde det best på kino i fjor. Den er også blant de tre norske spillefilmene på kortlisten til å bli norsk Oscar-kandidat, som utpekes i morgen. «Hva vil folk si» har kvinnelig regissør, kvinnelig manusforfatter, kvinnelig produsent og kvinnelig hovedrolleinnehaver, og trekker dermed opp statistikken for 2017.

Samtidig konstaterer NFI-rapporten: «Kvinneandelen i norske premierefilmer var ikke tilfredsstillende i 2017». Bare tre av 28 norske spillefilmer i 2017 var regissert av kvinner.

Også kvinneandelen av hovedroller gikk noe ned, fra 30 prosent i 2016 til 27 prosent i 2017. 2016 var første året NFI begynte å måle andelen kvinnelige hovedroller i norske filmprosjekter.

Kvotert

Av filmprosjekter som ble tildelt tilskudd i 2017 var kvinneandelen imidlertid bedre enn blant filmene som nådde lerretet samme år: Andelen kvinner i søkerbunken har økt fra 2016 til 2017. Andelen kvinnelige regissører blant spillefilmer tildelt utviklingsstøtte var i 2017 på 46 prosent, som er rekord og en oppgang fra 38 prosent i 2016.

Rapporten viser til at kvotering av søknader med kvinner i nøkkelposisjoner har skapt resultater.

– Det er særlig ett tiltak vi ser har hatt umiddelbar effekt i 2017. Vi har praktisert moderat kvotering i tildelingen av markedsstøtte. Innenfor markedsordningen har det tradisjonelt vært lav kvinneandel, både i søkermassen og blant de som får tilskudd, sier Nermoen.

Markedsordningen gis til filmer som vurderes å ha stort markedspotensiale. Det skapte debatt da filmen «Børning 3» ifjor fikk avslag på markedsstøtte med begrunnelse at filmprosjektet hadde for liten kvinneandel. Fire filmer fikk tilskudd gjennom markedsordningen i 2017. Alle var barnefilmer og samtlige hadde kvinnelige medprodusenter.

– Når søknader har vært av like god kvalitet, innenfor samme publikumsestimat pluss-minus 50.000, har vi tildelt støtten til prosjekter med kvinner i nøkkelposisjoner, forklarer Nermoen.

Les også: Skuespillerne tror på kvotering

Høyere terningkast

For å måle kvalitet har NFI bl.a oppsummert kritikernes terningkast på norske filmer i sentrale medier, og kommet fram til at kvinnelige regissører får noe bedre snitt. «Til gjengjeld trakk filmer med mannlige regissører i snitt nesten dobbelt så mange besøkende», heter det i rapporten.

Andelen kvinner i nøkkelposisjoner og hovedroller er større i filmer som får støtte fra NFI enn i filmer som produseres utenfor NFI-systemet, konkluderer rapporten. Den understreker at resultatene kan variere sterkt fra år til år, uten at det trenger å skyldes varige endringer i filmbransjen.

– Bra nok er det jo ikke, selv om det er endel tall her som peker i riktig retning. Vårt mål er 50/50 på produksjonstilskudd innen 2020, understreker Nermoen.

NFI har det siste året fått hard kritikk for å ikke gjøre nok for å bedre kjønnsbalansen.

– Det er bra at folk er opptatt av kjønnsbalanse i norsk film, og det er viktig at denne kritikken kommer opp. Vi er i dialog med aktørene og tar innspillene deres med i det videre arbeidet, sier Nermoen.

Nå jobber NFI videre med en ny handlingsplan for mangfold og kjønnsbalanse, som skal legges fram i løpet av høsten. Ett av tiltakene er et eget utviklingsprogram for kvinnelige filmskapere.

Les også: Kvinner i under 20 prosent av nøkkelfunksjonene

 

– Vi er ikke tilfreds

– Rapporten viser flere ting som peker i positiv retning. Samtidig har vi et stykke igjen til likestilling. Dette er et felt vi ikke kommer til å slippe, understreker Lars Løge, nytilsatt direktør for utvikling og produksjon i NFI.

– Kvinnelig regissør på tre av 28 spillefilmer i 2017 er altfor dårlig. Vi er ikke tilfreds, konstaterer Løge.

– Vi vil ha flest mulig kvinner inn i film-, spill- og tv-produksjoner. Samtidig skal vi ha tiltak som fungerer best mulig for hele bransjen, både kvinner og menn. Jeg gleder meg til å se hva som kommer ut av utviklingsprogrammet for kvinnelige filmskapere. Samtidig lager vi en handlingsplan for diversitet, der kjønnsperspektiv er ett av elementene. Vi vil se på hvordan bedre representativitet kan styrke norsk filmøkonomi, og få fram filmer som gjør norsk film enda mer relevant for et stort publikum.