Ny biografi vil løse gåten Marie Hamsun

– Hun var jo ikke bare nazist. Det er kombinasjonen at det gode og det dårlige som gjør det interessant å skrive om et menneske.

Det sier biograf og pressehistoriker Anne Hege Simonsen, førsteamanuensis i journalistikk ved OsloMet. Hun har nå skrevet boken «Kjærlighet og mørke. En biografi om Marie Hamsun».

Knut Hamsuns hustru var aktiv i Nasjonal Samling, ble dømt for landssvik, og ble beskyldt for å dratt Knut Hamsun inn i nazismen. Det bildet vil Anne Hege Simonsen endre på.

Anne Hege Simonsen. Foto: Sissel Rasmussen

– Både Thorkild Hansens bok «Prosessen mot Hamsun» og Jan Troells spillefilm går langt i å frata Knut Hamsun ansvar for hans støtte til nazismen. De fremstiller det som at han ble lurt opp i stry av sin grusomme kone. Det er bare tull, sier Simonsen.

– De var nazister begge to, hver på sin måte, og begge får bære sitt personlige ansvar.

Skuespiller

Knut Hamsun møtte den 22 år yngre Marie da hun var skuespiller ved Nationaltheatret. Han krevde at hun la bort teaterkarrieren og flyttet på gård med ham. Men i skyggen av sin verdensberømte mann klarte Marie Hamsun å etablere seg som en respektert forfatter utover 1920-tallet, først og fremst gjennom sine barnebøker. Hun levde i et ildfullt forhold til Knut Hamsun – boken siterer blant annet friske erotiske skildringer fra brev som Marie Hamsun skrev. De hadde perioder der de gikk fra hverandre, men kom alltid sammen igjen, og Marie sto ved sin mann i over 40 års ekteskap helt til hans død. Da var begge skandalisert av sitt engasjement for Nazi-Tyskland under krigen.

– Bipersonene i historien kan være fascinerende, og gi et nytt blikk på kjente fenomener. Knut Hamsun, hans forfatterskap og hans fall, er en del av vårt nasjonale DNA. Marie Hamsun var en spennende kvinne som gjorde utradisjonelle valg, og hennes historie gir også en annen innfallsvinkel til historien om Knut Hamsun.

– Mellomkrigstiden har interessert meg lenge, fordi den har paralleller til vår tid. På 20-tallet var det ikke uvanlig med antisemittiske synspunkter. Mange var skeptiske til demokratiet, og positive til fascistiske ideer. Marie og Knut Hamsun tok tankemønstre mange delte ut i det ekstreme, sier Anne Hege Simonsen.

Med biografien vil Simonsen også vise hvordan Marie Hamsun gikk fra å være konservativ bondekone og inn i nasjonalsosialismen.

– Marie Hamsun gikk gjennom en radikaliseringsprosess. Helt opp til 1934 uttrykker hun tvil og forferdelse over verdensbegivenhetene. I 1936 oppholdt hun seg i Tyskland og kom tett på det nazistiske prosjektet. Hun bar med seg Knut Hamsuns verdenssyn der Tyskland var undertrykt og britene var skurkene, sier Simonsen.

På reise i Tyskland rapporterte Marie Hamsun til NS-vennlige Nationen og NS’ medlemsavis Fritt Folk.

– Hun var på folkemøte med Hitler og ble fascinert. Hun så på Hitler som idealist og samfunnsbygger. Hun kom hjem og ble aktiv i Nasjonal Samling. Da var det ikke mer tvil, sier Simonsen.

Under andre verdenskrig dro Marie Hamsun på flere foredragsturneer i Tyskland, som hustruen til nazistenes favorittdikter, og møtte Goebbels, Himmler, Göring og flere andre topper i nazistregimet.

– Knallhard antisemitt

Marie Hamsuns antisemittisme og støtte til nazismen er kastet nytt lys over både i Ingar Sletten Kolloens to-binds biografi om Knut Hamsun (2003/2004), og i professor Tore Rems bok «Knut Hamsun. Reisen til Hitler» (2014).

– Marie Hamsun var en knallhard antisemitt, sier Tore Rem.

– I brevmaterialet hun etterlot seg fremstår hun som verre og mer ytterliggående enn Knut Hamsun. Hun var aktiv i NS her hjemme og en aktiv propagandist for nazi-styret i Tyskland. Hun levde i over 20 år etter krigsoppgjøret uten å gi uttrykk for anger. Hun er en fascinerende skikkelse som fortjener sin egen biografi, mener Rem.

Les også: Skriver om Hamsuns møte med Hitler

Anne Grete Simonsen har gått gjennom en rekke brevvekslinger som Marie Hamsun har etterlatt seg, og særlig to korrespondanser med to venninner – den ene var motstander av NS-regimet, den andre var landssvikdømt som Marie – der Marie Hamsun diskuterer politikk og uttrykker sitt syn på jøder, ved en rekke anledninger og over tre tiår. «En gang var vi et edelt og tappert folk, den internasjonale jødepest har depravert oss», skriver hun for eksempel i 1944.

– Selv om brevene viser at hun var antisemitt, var hun ikke engasjert i dette offentlig. Antisemittismen var ikke hennes hovedprosjekt. men hun trodde på konspirasjonsteoriene om at jødene styrte alt, både verdenskapitalismen og kulturlivet. Det var en enkel forklaringsmodell som passet med hennes frustrasjoner, sier Anne Hege Simonsen.

Etter landssvikdommen sonet Marie Hamsun ni måneder på Bredtvet kvinnefengsel. Forholdet til Knut Hamsun var brutt, de bodde fra hverandre i flere år, før Hamsun kom tilbake til Marie i 1951. Marie forble på Hamsun-familiens gård Nørholm. Hun fortsatte å skrive sine populære barnebøker, og utover 50-tallet skrev hun to memoarbøker – «Regnbuen» og «Under gullregnen», som fikk god mottakelse og ble bestselgere.

– Etter krigen drar Marie fordel av den apologetiske tradisjonen i Hamsun-resepsjonen, mener Tore Rem:

– Erindringsbøkene hennes blir godt mottatt i store aviser, og er med på rehabiliteringen av Knut Hamsun. Men det er dypt løgnaktige bøker som skjuler mer enn de avslører, mener Rem.

«Listig»

I sin bok påpeker Simonsen at Marie Hamsun, til forskjell fra andre landssvikdømte NS-aktive, gjenerobret en plass i den norske offentligheten og ble omtalt med sympati utover 50-og 60-tallet. Samtidig som hun beholdt sine ekstreme politiske standpunkter.

– Marie skjønte at hvis hun skulle opprettholde Nørholm, som hun jobbet hardt for, var det ikke alt hun kunne si. Hun skriver til en venninne at man må opptre «from som en due og listig som en slange».

– Men dette er noe av det som har overrasket meg i arbeidet med biografien. Her er det mer å hente, i samtidens syn på Marie Hamsun etter krigen. Man trengte å legge krigen bak seg, og man trengte å rehabilitere Knut Hamsun som litterær industri og nasjonalt ikon, sier Simonsen.

[ Les også: Lager teater av rettsaken mot Hamsun (+) ]

Unngår temaet

Anne Hege Simonsens biografi er ikke den første boka om Marie Hamsun. I 1996 kom portrettboken «Marie Hamsun: Et livsbilde» av NRK-journalisten Birgit Gjernes. Verken ordet «jøde» eller «antisemittisme» er nevnt i boken, hvor forfatteren kort bemerker at Marie Hamsun ikke ville diskutere politikk.

– Forfatteren av «Et livsbilde» traff Marie Hamsun flere ganger, og fikk sikkert sympati for Marie som en ensom, hardt arbeidende og snill gammel dame. Det var hun jo også. Men det er ikke hele bildet. Jeg håper at min bok gjør bildet mer fullstendig, sier Simonsen.

I brevvekslingen med sin fortrolige NS-venninne etter krigen, fremstår hun ubøyelig, og skjeller ut både jøder og jøssinger.

– Noe av det som er mest skuffende, er hvordan Marie Hamsun holder fast på antisemittismen også lenge etter krigen, og fortsatt fornektet Holocaust. Jeg lette etter spor av anger i det hun skrev mot slutten av sitt liv, men tvert imot. Det virker som hun bare ble hardere. I 1962 omtalte hun ANC-kongressen i Oslo som «menneskeeterkonferansen». Marie Hamsun var en lidenskapelig person, det hun ble engasjert i, gikk hun inn i fullt og helt, om det var kjærlighet eller ideologi. Da blir det vanskelig å snu, sier Anne Hege Simonsen, og konkluderer:

– Man skal være forsiktig med å dra paralleller. Historien gjentar seg ikke. Men Marie Hamsuns historie er et eksempel på hvor galt det kan gå i en polarisert tid om man ikke bevarer tvilen. Marie Hamsun brukte ikke kritisk sans. Hun var smart og skoleflink, men giftet seg med en kunnskapsfiendtlig mann, og han hadde makt over henne. Om det er noe hun viste tegn til anger på, var at hun ikke brukte lærdommen sin bedre.