Av Grete Jacobsen, medlem i Nei til atomvåpen
Nei til atomvåpen uttaler: «3.–9. august 2020 markerer Nei til Atomvåpen at det er 75 år siden atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Markeringen vil minnes ofrene etter atombombene i 1945 og rette fokus mot atomvåpenets katastrofale humanitære konsekvenser».
Nå kan muligens spørsmålet om atomvåpen på norsk jord komme opp på Stortinget?
For USA har det vært viktig opp gjennom årene å dele den moralske byrden med masseødeleggelsesvåpen. Etter murens fall, da Tyskland ville fjerne siste rest av amerikanske atomvåpen, fikk USA i 2010 gjennomslag i Nato. Atomvåpen ble symbol på alliert samhold og fellesskap og ikke minst lojalitet. Dette ifølge Kjølv Egeland, forsker på nedrustning og internasjonal politikk.
På oppdrag fra Forsvarsdepartementet kom Rand-rapporten i vår. Den omhandler det å framskaffe et alliert perspektiv på norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Her kom anbefalingen om å invitere alliert atommakt til å utplassere missiler på norsk jord – for å avskrekke Russland fra angrep.
Det er en kjent sak at Norge er uten et eget troverdig forsvar. Det er i stor grad basert på å bistå USA/Nato sine operasjoner rundt i verden, og dermed eventuelt få hjelp i vårt forsvar fra USA.
I og med at atomvåpen er et sentralt element i den kollektive Nato «alliansesolidariteten», kom anbefalingen fra Rand sikkert ikke uventet.
I Klassekampen (KK) 24. juni omtaler Professor Ola Tunander, emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Rand-rapporten. Han mener at den må leses i lys av Rands virke opp gjennom årene. At vi må trekke historiske linjer og forstå anbefalingen om utplassering av kjernefysiske våpen som USAs agenda i anskaffelse av allierte mot land som kan utgjøre en trussel mot USAs hegemoni, slik jeg leser ham.
Overskriften er da også i KK: «Rundlurt av Rand». Tunanders påstand er at «Disse missilene handler altså først og fremst om å gi USA mulighet å innlede en krig fra norsk territorium uten at Norge skjønner at det er det USA søker å oppnå. Det er tilsynelatende også dette som Rand-rapporten handler om; å gjøre et russisk angrep på Norge mer sannsynlig».
Vi har allerede godtatt amerikanske tropper, kampfly som kan bære kjernefysiske våpen og atomdrevne ubåter patruljerende langs kysten. Med den nye kalde krigen, må spørsmålet være om missiler kan gjøre vår posisjon mindre sårbar og utsatt. Eller blir vi mer skviset mellom Russland og USA som innehar 90 % av de kjernefysiske våpen i verden?
I stedet for å ta Rand-rapporten til følge mener jeg at vi må gjøre oss forutsigbare. Norge må støtte FNs atomvåpenforbud, og få til en avtale som hindrer at nordområdet blir en slagmark for stormaktene. Alle kommuner bør erklære seg som atomfri sone, og dermed presse på å avvise kjernefysiske våpen på vår jord.
I dag er mer enn 50 % av jordas landareal erklært som atomvåpenfritt. Det er utbredt i Sør- og mellom- Amerika, Afrika og sørøst Asia, til sammen 110 land. I 1994 vedtok Nordisk råd enstemmig sin tilslutning til Norden som atomfri sone.
Det er på tide at vi tar Nei til atomvåpen sine ord på alvor: «I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler, internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker. Det er imidlertid én god nyhet: vi kan endre denne situasjonen! Atomvåpen er en menneskeskapt trussel. Ved reell nedrustning og avskaffelse kan mennesker også eliminere denne trusselen. Norge kan bidra gjennom å stigmatisere atomvåpen og støtte FNs atomvåpenforbud. Derfor må vi sammen si klart og tydelig ifra til våre folkevalgte at atomvåpen er uakseptable, illegitime og bør forbys!»
LES OGSÅ: Byfortetting krever bedre arkitektur