Nyheter

Nordsjøpoeten

NAVN I NYHETENE: Nordsjøarbeideren Glen Bjørheim gir ut sin andre diktbok på nynorsk. «Tjuveri» handler om kjærligheten, livet, døden, festen og havet, og den oppmerksomme leser vil kanskje se at han har «lånt» en linje her og der av The Highwaymen.

HVEM: Glen Bjørheim (39).

HVA: Aktuell med diktboken «Tjuveri», som slippes på Martinique på onsdag.

– Du gir ut din andre bok, «Tjuveri», på onsdag. Hva slags bok er det? 

– Det er lyrikk, ofte kalt nachspiel-lyrikk på folkemunne. Denne boken er litt lenger og litt tjukkere enn den forrige, men det er mye av den samme sjargongen; det handler mye om livet, kjærligheten, døden, festen og havet. Egentlig skulle den hete «Plommetjuv», men det uttrykket er det bare vi fra Ryfylke som forstår, så derfor ble det «Tjuveri».

– Ja, hva betyr egentlig «plommetjuv»? 

– Det betyr rakkerunge. Ikke en kjeltring, akkurat, men en du vet har vært og stjålet plommer hos naboen. Navnet passer til boken min fordi jeg har stjålet noen plommer av mine countryhelter. Jeg har ikke direkte oversatt tekster, men de som kjenner musikken til The Highwaymen vil kanskje kunne ta meg i å ha stjålet en linje her og der på enkelte av tekstene. Men hovedsakelig er det mitt materiale jeg gir ut – med innslag av noen plommer.

– Ja, og så skriver du jo på nynorsk. Er det sånn at det bare faller naturlig for deg, eller er det er bevisst valg? 

– Det er nynorsk med kunstnerisk innslag av dialekt. Hvis jeg skriver konservativ nynorsk hender det rytmen forsvinner litt, så noen plasser har jeg brukt dialektord i stedet. Jeg er jo en forkjemper for nynorsk i tillegg, men det er nok av den enkle grunn at jeg hadde nynorsk som hovedmål på barne- og ungdomsskolen. Så jeg er en av dem som mener at bokmål er imperialistisk og dansk.

– Hvordan startet du med skrivingen?

– Helt siden ungdomsskolen har jeg gått med notisblokk og penn i lommen. Jeg skriver kontinuerlig, og det er jo ikke til å legge skjul på at mye av inspirasjonen kommer i forbindelse med beina på bordet, fyr i peisen og et glass rødvin.

– Er dette kun en hobby, eller har du høyere ambisjoner? 

– Jeg er jo 100 prosent nordsjøarbeider, og jeg regner med at jeg må leve av det noen år til. Men jeg tar skrivingen min veldig seriøst, og synes det er veldig kjekt at folk vil betale for det jeg skriver. Det er et trangt marked å komme inn på. Hvis du ikke gjør det på den måten jeg har gjort det på, ved å bruke egne penger på trykk, så er det nesten umulig å komme ut som lyriker.

– Hva kan man forvente seg av «Tjuveri», da? 

– Jeg håper noen lar seg røre, og jeg håper noen vil le. Og kanskje at folk tar opp boken i lystig lag og leser noen linjer. Det er en del kjærlighet, men også en del tull.

– Du ga jo ut boken «Seint» for to år siden – hvordan gikk det? 

– Lanseringen på Martinique var helt overveldende. Jeg hadde aldri forestilt meg at de skulle klare å fylle opp en av byens barer for å høre på en mann lese dikt. Det er fascinerende hvordan det kan bli så stille på et stappfullt Martinique.

– Hvilke forventninger har du til denne lanseringen?

– Jeg har jo litt forventninger, men jeg vet ikke hvordan det blir. Men det blir i alle fall samme opplegg som sist; Fredrik Sele spiller noen låter, og jeg leser dikt og signerer bøker. Nå har jeg trykket opp 400 eksemplarer av «Tjuveri», så får vi se. Det blir nok solgt, men det er jo en smal sjanger.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har en bok som er litt rufsete i permen, og som jeg har lest mer enn to ganger. Herman Melville – «Moby Dick».

– Hva gjør deg lykkelig?

– Lykke.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det er kanskje litt flaut å si He-Man. Men kanskje jeg kan si noe så banalt som Angus Young?

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Rettferdighet og arbeidernes rettigheter. Jeg går alltid i 1. mai-tog.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har delt mange hyggelige stunder med ham før, men det må likevel bli Frank Aarebrot. Jeg bare elsker hodet på den mannen, og hvor lett det var å føre en samtale med ham.

Mer fra Dagsavisen