Nominerer metoo til fredsprisen

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gi metoo-bevegelsen Nobels fredspris.

Det var like før jul i fjor at Høyres arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fikk det for seg: Hun skulle nominere den globale metoo-bevegelsen til Nobels fredspris. Hun sendte forslaget til nobelkomiteen på julaften.

– Jeg skrev en kort begrunnelse og sendte inn, sier Anniken Hauglie.

– Hvorfor?

– Når jeg nominerer metoo til Nobels fredspris så er det ikke fordi jeg er så opptatt av den type trakassering som skjer på julebordet - som er alvorlig nok - jeg tenker på hvordan en systematisk i krig og konflikt bruker voldtekt og misbruk av kvinner og barn som et bevisst våpen, blant annet for å demotivere fienden, sier Hauglie.

Hun skrev selv hovedoppgave om Bosnia, og leste om hvordan bosniske kvinner ble brukt som sexslaver.

Inviterer på gravøl

– Det skjer i enhver konflikt som eksisterer i verden, du ser det nå med Boko Haram, der de 200 jentene ble bortført, og du ser det i Irak og Syria med jesidiene. Seksuell vold mot jenter og kvinner brukes systematisk i alle konflikter.

– På hvilken måte bidrar metoo til mer fred i verden?

– Jeg håper en får større oppmerksomhet rundt hvordan seksuell vold blir brukt som maktmiddel mot kvinner, men også som strategisk våpen i krigføring. Så får vi se. Det er jo en del andre kandidater til den fredsprisen og, sier Hauglie.

Den amerikanske presidenten er en av dem, etter møtet med Nord-Koreas Kim Jung UN for en knapp måned siden. Et stort antall kvinner har anklagd Donald Trump for trakassering og seksuelle overgrep.

– Får Trump prisen, inviterer jeg på gravøl for metoo, sukker Hauglie.

Det var i oktober i fjor at metoo-ballen begynte å rulle, etter at en rekke kvinner kom med anklager om seksuell trakassering over mange år av den mektige filmskaperen Harvey Weinstein. Med emneknaggen #metoo spredte bevegelsen seg over hele verden, og helt til toppen i norsk politikk.

Høyres metoo

Mens Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske måtte trekke seg etter en rekke varsler, bestemte politiet seg til slutt for ikke å etterforske anklagen om at Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise skal ha voldtatt av en beruset 16-åring på partifest. Høyre har mottatt elleve varsler mot Riise og 14 varsler mot andre personer i partiet.

– Det var ikke bra i det hele tatt. Høyre har gått grundig inn i de sakene og tatt det på alvor. Det er ingen partier som var forskånet for dette, sier Hauglie.

– Har du selv blitt utsatt for seksuell trakassering?

– Ja, det tror jeg alle har. Eller i alle fall veldig mange. Det er et enormt samfunnsproblem, sier Hauglie.

Hun mener det er på høy tid at seksuell trakassering blir snakket så mye og så høyt om.

Metoo-bevegelsen fikk så stor kraft fordi så mange kvinner nå har turt å heve stemmen og varsle om seksuell trakassering. Men det er alltid vanskelig varsle.

Angrer ikke

De siste ukene har Dagsavisen satt søkelyset på en annen type varsling, nemlig om dårlig arbeidsvilkår og fryktkultur på arbeidsplassen. Det er Oslos skolebyråd Astrid Søgnen som har vært i hardt vær etter at Dagsavisen fikk tak i et varsel mot Søgnen i 2014, med alvorlige anklager om fryktkultur og trakassering. Den gang var Anniken Hauglie skolebyråd i hovedstaden.

Hauglie ble orientert om saken muntlig, men satte ikke i gang noen ekstern gransking av påstandene. Ville hun gjort noe annerledes i dag?

– Jeg fikk flere varsler som min tid som skolebyråd. Det er ikke byrådet som behandler varslene, men jeg ble løpende orientert. Jeg ser ingen grunn til å ta selvkritikk på det, sier Hauglie.

– Det er viktig å skille mellom en alvorlig hendelse som systemsvikt eller ulovlig virksomhet og faglig uenighet. At man er faglig uenige er ikke nødvendigvis noen varslingssak.

Minst to nye tiltak diskuteres for å gjøre det lettere å varsle:

** Et nasjonalt varslerombud.

** Et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, der Diskrimineringsnemnda får myndighet til å gi oppreising og erstatning i slike saker innenfor diskrimineringslovens område.