Nyheter

Nestor med nese for vin og tradjazz

Han har hovedfag i musikketnologi, komponerer, arrangerer og spiller tradisjonsjazz, underviser unge, foreleser og skriver om vin i Vinforum og bruker stort sett hele helgen på Stavanger Tradjassfestival.

Hvem: Vidar Kenneth Johansen (55)

Hva: Klarinettist, saksofonist, komponist, arrangør, musikkpedagog  og vinskribent. Spiller på Stavanger tradjassfestival i helgen.

– Du er midt oppe i Stavanger tradjassfestival. Hvordan er det?
– Det er ingen faste klubbkvelder i distriktet, tidligere var det faste lørdagsarrangement. Festivalen er en fin mulighet for oss til å få vist oss fram lokalt. Vi får også treffe andre musikere, og jeg dedikerer helgen til jazzen og får med meg mange konserter. Egne konserter og prosjekter gjør at det ikke alltid er god nok tid til å høre konserter.

– Bayou Blue fredag kveld, og med Stavanger Swingstreng lørdag. Hvordan blir lørdagens konsert?
– Rotfestet i Django Reinhardt-tradisjonen. Fransk sigøynerswing er en verdensomspennende bevegelse, og Stavanger Swingstreng er det første bandet i denne stilen i Stavanger. Bandet vokste ut av Bayou Blue, og Allan Vigre, som er banjoist i Bayou Blue, har studert Django Reinhardt spilleteknikk. De som har hørt Hot Club de Norvège vil nok absolutt kjenne seg igjen. Dessuten: Vi har fått med Eva Bjerga Haugen, hun synger jo flott, snakker fransk, og slik sett føyer det seg inn i den franske chanson-tradisjonen.

– Tradjazz omgis stadig med fordommer, og folk flåser med ting som at «det er ingen ting som er så trist som gladjazz». Hva skal man si om det? 
– Tradjazz er en sekkebetegnelse på en rekke ulike tradisjoner. Selv er jeg veldig glad i musikken når du kan høre at et band kommer fra New Orleans. Dessuten, mye tradisjonsjazz er utledet fra korpsmusikk, militærmusikk og afrikanske rytmer, med «hvite» versjoner i det som ofte kalles dixieland, og vi har swingjazzen. Jeg tok hovedfag i musikketnologi, med Trinidad & Tobago som tema, og jammet mye med musikere der på slutten av 1990-tallet. Det er så mange ulike sjangre og stiler og et så variert program at alle vil kunne finne noe de liker.

– Hvis du skulle peke på én spesiell, utenom Swingstreng-konserten?
– Tricia Boutté kommer fra New Orleans, og var gjestemusiker med Bayou Blue under Vintage Jazz. Hun er en av dem som er nærmest New Orleans-tradisjonen. Kjempeflink. Hun spiller kirkekonsert med Røshnes Jazzband søndag.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
Tja, «Hundre års ensomhet» av Gabriel García Márquez har jeg i alle fall lest flere ganger.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å føle at livet er i likevekt, at jeg har kontroll på alt, og at ikke noen maser. (kvinnelatter i bakgrunnen av telefonlinjen)

– Hvem var din barndomshelt?
– Östen Warnerbring. Jeg er opprinnelig fra Gjøvik, og vi hørte mye på Svensk P3. Warnerbring er en saksofonist og klarinettist fra Skåne, jeg likte å høre på ham. Han har sanger som «Jag och min gamla klarinett».

– Er det noe du misliker ved deg selv?
– Ja. Kan jeg svare bare dét?

– Du kan jo nekte å svare på oppfølgingsspørsmål. Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Demokrati og individets rettigheter er viktige verdier for meg.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det spørs hvor lang tid det skulle vart, men jeg svarer min kone, siden hun nå er her og overvåker samtalen (ny latter). Jeg velger uansett Inger Elise, det er fint å få litt kvalitetstid sammen, det er lett for at det blir for travelt i hverdagen.

Mer fra Dagsavisen