Sola-keeperen har stått fast i heis to ganger

Hvem: Rinka Duijndam (25)

Hva: Keeper hos Sola og på det nederlandske landslaget i håndball.

Hvorfor: Kom nylig tilbake etter EM og er klar for å ta fatt på sesongen med Sola igjen.

– Sesongen starter opp igjen med Sola nå – hvordan er sjansene mot Vipers?

– Jeg tror alle som følger håndball i Norge vet hvor de ligger på tabellen. De er selvsagt store favoritter, men vi har en god følelse i laget. Det ser ut som at vi har kommet bra fra pausen og samholdet er bra. Nå skal vi gi alt. Vi har ikke noe å tape. Vi skal gjøre vårt beste i det minste.

– Hvor mange ganger av 100 vinner Sola mot et lag som Vipers?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål! Det heller jo mot seier for dem i veldig mange tilfeller, men jeg vet ikke.

– Hvordan er formen til laget etter en så lang pause?

– De andre jentene spilte én treningskamp da jeg og Kristina Novak var i EM. Så hadde vi en kamp mot Larvik nå. Det føltes enkelt å komme inn i det igjen.

– Dere møter så Rocasa Gran Canaria i kvalifisering i europacupen etter Vipers – hvor viktig er det å komme seg til gruppespillet?

– Jeg tror det ville vært veldig bra å komme med for oss. En slik turnering er noe annet enn norsk liga. Det gir noe ekstra. Europacup er en kul opplevelse og kampene er gode. Jeg mener vi har en god sjanse til å nå det gruppespillet.

– Du var nylig med i EM, men fikk ikke spille så mye?

– Jeg viste jeg kom inn i mesterskapet som andrekeeper. Hver gang vår førstekeeper ikke kom inn opp på vanlig nivå fikk jeg sjanser, men hun var stort sett god.

– Er det egentlig mulig for Sola å følge opp suksessen fra i fjor uten gravide Camilla Herrem?

– Hun er ikke borte fra laget, men er tett på oss og deler av sine erfaringer fra benken. Selv om hun ikke bidrar på banen mener jeg sjansene er bra. Vi var ikke stabile i starten av sesongen. Hjemme var vi greie, men vi slet borte. Håpet er at selv uten henne vil vi klare å bli mer stabile. Da kan det bli bra.

– Hva trigget deg for å flytte til Norge og Sola for å spille håndball?

– Jeg hadde vært helt ute av håndballen siden desember i fjor. I april i år kom lysten tilbake. jeg spilte i Tyskland før, men, der ville jeg ikke spille mer. Jeg var åpen for det meste og sa til agenten min at han skulle kikke seg rundt. Så kom jeg i prat med Sola-trener Steffen Stegavik. Jeg likte umiddelbart godt planene hans og at de vil bygge rundt unge spillere.

– Hvordan liker du deg i Norge?

– Elsker det! Folk er fantastiske her og stiller alltid opp for å hjelpe meg. Jeg er eneste ikke norske spiller i Sola – så jeg sliter litt naturlig nok litt med å skjønne hva de andre sier når det går på norsk. Så elsker jeg naturen her.

– Er det ikke enkelt å lære norsk ganske raskt når du kommer fra Nederland?

– Jeg skjønner mange av ordene skriftlig, men dere synger liksom litt på dialekten her! Da klarer jeg ikke å høre ordene. Det blir liksom bare rarararara i øret.

– Hillke interesser har du utenom håndballen?

– Jeg liker mye forskjellig. Brettspill er en greie, men jeg er såpass konkurranselysten at de færreste liker å spille med meg. Så har jeg en liten hund det går tid med. Og selvsagt familie.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Litt det samme svar som sist spørsmål. Og håndball selvsagt.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste nylig «The Choice» av Edith Eger. Hun overlevde Auschwitz, ble psykolog – og brukte opplevelsen og lærdommen til å hjelpe andre. Det handler om at du alltid har et valg.

– Hva misliker du mest med deg selv?

– At det aldri blir bra nok. Jeg må alltid bli bedre.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Det kommer an på hvor lenge vi har fri. Er det en dag blir det sofa og film. Hvis det er snakk om noe lengre så liker jeg å reise. Da må det være sol og varme i spill!

– Noe du angrer på?

– Jeg er ikke typen som angrer mye. Selv om du gjør noe dumt kan du lære av det.

– Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Menneskerettigheter, eller barnemishandling. Jeg vet ikke hvor omtalt det er i Norge nå, men Balenciaga-skandalen har engasjert meg veldig.

– Hvem var din barndomshelt?

– Sikkert foreldrene mine!

– Hvem ville du helst stått fast i en heis med?

– Du må bare ikke finne på å havne i den situasjonen! Det har skjedd meg to ganger i livet allerede. Svaret er helt klart at jeg ikke vil stå der med noen som helst andre. Jeg sto fast med sju-åtte personer i 35–40 minutter den ene gangen. De andre bruker opp all luften din. Det er helt krise etter bare ti minutter!