Navn i nyhetene

Lyse-sjefen vil i heisen med Vedum

NAVN I NYHETENE: Lyse-sjef Eimund Nygaard sier det nye skatteforslaget fra regjeringen vil sette det grønne skiftet på vent. Han står gjerne i heisen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å fortelle hva regjeringen hvilke konsekvenser skatteøkningen har for samfunnet. Og han betaler like mye i strøm som du og jeg.

Hvem: Eimund Nygaard (62)

Hva: Administrerende direktør i Lyse.

Hvorfor: Kraftgiganten Lyse skroter planene om milliardinvesteringer etter regjeringens forslag om økte skatter. Det skal blant annet bli høyere grunnrenteskatt på vannkraft, fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Nygaard tror ikke regjeringen har tenkt igjennom konsekvensene.

– I august meldte Lyse at dere skulle investere fem milliarder kroner på vannkraftverkene i Røldal-Suldal. Kan du forklare hvorfor Lyse vil droppe planene dersom skatteøkningen vedtas?

– Nylig kom regjeringen med et forslag om å øke kraftskattene, spesielt ett av de setter krokfot på oss. Kraftselskapene må betale 90 prosent skatt på alle inntekter over 70 kilowattimen. «Men 70 øre, er ikke det en høy pris». Jo, som snittpris. I Røldal hadde vi planer om å bygge et dyrt kraftverk som kun skal gå når det ikke er sol eller vind. Det er så dyrt at vi er avhengig av pristoppene. Dette pristaket vil ta bort inntektene. Vi må ha toppene om investeringen skal svare seg. Dette har ikke noe med prisene til kundene å gjøre.

– Er kraftverket i Røldal et backup-anlegg?

– Vi må bygge vannkraften slik at vi får mer effekt, mer kraft på kortere tid. Anleggene vi har fra 1960-tallet er laget for å gå jevnt hele tiden. I framtiden trenger vi anlegg som kan «dryle» kraften ut fort. Det er dyrt, og vi er nødt til å ta betalt for timene anlegget går. Dette er et anlegg vi kan bruke når det ikke blåser eller er sol.

– Betyr skatteforslaget at Lyse ikke kan investere i egen infrastruktur overhode framover?

– Ja. Lyse har snakket om å fornye og bygge kraftverk som kan bidra i det grønne skiftet. Da snakker vi også om havvind og sol. Vi må ha et backupsystem når solen ikke skinner, og det ikke blåser. Vannkraften vil være grunnstammen i kraftsystemet vårt. Men om det ikke er lønnsomt, kan man ikke investere.

– Hva betyr skatteforslaget på sikt for Lyse?

– Det er nettopp derfor vi advarer. Skatteøkningen er ganske alvorlig for landet og det grønne skiftet. Jeg håper myndighetene har sett på konsekvensene. Jeg tror ikke regjeringen har sett på langtidskonsekvensene. Det er min plikt til å gi beskjed, og advare – så får politikerne velge. For våre eierkommuner, betyr dette også 2,2 milliarder kroner som går fra kommunene til staten – bare i inneværende år. Disse pengene er det innbyggerne i vår del av landet som har betalt inn. Det er rimelig at de får tilbake gjennom kommunene. At pengene i stedet havner hos staten er en ren nasjonalisering av en hel bransje.

– Hvorfor tror du dette skatteforslaget kommer nå?

– Det er nok en reaksjon på de høye prisene. Jeg har forståelse for at de vil prøve å ta noe, men dette forslaget sier meg at de har tatt for mye tran. Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Forslaget ødelegger de lange linjene i politikken. Den lange, store krisen er klimakrisen. For å løse klimakrisen må vi elektrifisere, for å elektrifisere må vi ha mer kraft fra vind, sol og vann. Vi har ikke andre kilder i Norge, og vannkraften må være stabiliserende når det ikke er sol og vind. Skatteforslaget setter hele det grønne skiftet på vent.

– Er uttalelsen om å droppe investeringene en trussel rettet mot regjeringen fra et selskap med monopol og som bare vil ha det på sin måte?

– Nei. Lyse har ikke monopol. Det eneste vi har monopol på er nettet i regionen. Vi kan ikke true med noe som helst, men vi må fortelle om konsekvensene. Lyse et er offentlig eid og styrt selskap – eid av 14 kommuner. Når vi ser noe, gjør vi ikke det som et privat selskap som skal tenke og verne om sine egne interesser. Dette er fellesskapets verdier, og det er min oppgave å fortelle om konsekvensene.

– Men tjener ikke Lyse enormt med penger nå som kraftprisene er så høye? Er det ikke greit å betale ekstra til fellesskapet?

– Det er ikke litt ekstra. I 2022 tar de omtrent alt vi tjener på vannkraft. Det er nesten ingenting igjen til eierne, mens det er innbyggerne her lokalt som betaler.

– På hver 100-lapp Lyse tjener, hvor mye sitter dere igjen med selv – og hvor forsvinner resten?

– Staten har tatt 60 pluss prosent til nå. Øker grunnrenten med åtte prosent nærmere vi oss 70 prosent. Og på kilowattimer over 70 øre så vil staten ta 90 prosent. Dette har også tilbakevirkende kraft, som er veldig spesielt. Vi kan jo ende med å måtte betale mer i skatt enn vi tjener på kraften.

– Hva vil skatteforslaget bety for de 14 eierkommunene i Rogaland?

– Penger de hadde trodd skulle komme i år, forsvinner. Det betyr lavere forventet utbytte framover. Pengene går til staten.

– Over til noe annet enn skatteforslaget, men fortsatt strøm. Sommeren er over. Strømprisene var høye. Hva vil prisene være i vinter?

– Nei, det er ikke godt å si. Det som setter strømprisen er sammensatt. Det som skjer i gassmarkedet har stor betydning, fordi vi er knyttet til Europa. Vi har fortsatt et værbasert system. Er det mye regn og snø, vil det påvirke prisene. Råtipset er at det blir en forholdsvis dyr vinter. Spørsmålet er hvor dyr. Vi har gode strømstøtteordninger for privathusholdningene. Nå er vi opptatt av å finne ordninger og gi forutsigbarhet til bedriftene.

– Vi hører at prisene vi var vant med ikke vil komme tilbake. Hva vil være det nye normalnivået framover?

– Det er jammen vanskelig å si. Jeg tror ikke noen kan spå det nå. I 2020, da vi hadde fulle magasiner og veldig lave priser, sa ekspertene at det vil være lave priser til minst 2030. Nå sier de samme ekspertene at prisene skal være kjempehøye fram til 2030. Det nytter ikke å høre på dem heller. Jeg antar at prisene vil bli høyere enn det vi har vært vant med de aller siste årene. Vi kan bare spekulere i hvor lenge krigen i Ukraina varer, og hvordan det internasjonale gassmarkedet i Europa vil bli. Det vi kan gjøre i Norge er å bygge ut for å produsere mer energi.

– Hva gjør du, Lyse-sjefen, for å spare strøm hjemme?

– Jeg har satt inn strømsparing på det meste. Det viktigste er varme. Varmen er skrudd ned, og jeg prøver å kun ha varme i de rommene vi er i. Så er vi spesielt bevisste når vi lader bilen.

– Har du og andre ansatte en egen «Lyse-deal»?

– Hehe, det er mange spøker om det. Nei, jeg har spotpris, ikke fastprisavtale. Jeg har bestemt meg for å ligge på den prisen som flertallet av våre kunder ligger på. Jeg skal kjenne på det samme som kundene våre kjenner på.

– Hva gjør du når du kobler av og ikke tenker på strøm?

– Da går jeg tur i skog og mark, aller helst i fjellet – og aller helst på ski. Jeg liker godt hagearbeid. Egentlig definerer jeg det ikke som arbeid. Det er bare kjekt.

– Noe du ville gjort annerledes i livet?

– Egentlig ikke. Ikke av de store tingene, men jeg ville studert i utlandet om jeg kunne velge igjen. For min del er det for sent nå, men jeg gir det rådet til barna mine.

– I det intervjuet blir til, er det helg. Hva liker du å spise i helgene?

– Jeg er bakersønn, og liker å bake – men ikke denne helgen. Nå er jeg på hytta på Sørlandet og slapper av. Det er «godt vær», fordi det regner. Lite baking, men mye avslapning og god mat ellers.

– Til slutt. Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det er veldig lett å svare på: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Jeg var i debatt med ham sist torsdag, men jeg ville gjerne ha forklart Vedum konsekvensene av det de nå foreslår. Heisen kunne godt ha stått en stund – fordi dette er alvorlig.