Cowboyen fra Jæren inviterte 250 til bryllup og manglet bare bruden

Hvem: Arvid Mæland

Hva: Lokalkjendis og bonde

Hvorfor: Aktuell i dokumentarserien «Cowboyen og Kongen».

– Du må få med deg at jeg er så veldig, veldig forelsket i hun Sigfrid.

– Du har vært litt borte fra Rogaland de siste årene. Hvordan er det å være tilbake igjen?

– For meg er det helt fantastisk å få til den kombinasjonen av å bo litt unna i Bjerkreim, men samtidig å være i nærheten av Stavanger, Sandnes og Jæren. Og så er det jo ikke alle som forstår humoren og dialekten min rundt om i landet, så det å få være tilbake hvor alle forstår alt, det er veldig gøy. I tillegg så har jeg jo funnet den store, store kjærligheten her.

– En av hovedtingene i serien er at du inviterte til bryllup med 250 gjester uten å ha noen å gifte deg med. Hva sto bak denne avgjørelsen?

– Jeg har ikke bodd alene siden jeg flyttet fra mor. Jeg har alltid vært gift og fornøyd, og da jeg kom hit gikk det et helt år hvor jeg var alene. I tillegg er jeg vant til å tilbringe sommeren på andre siden av ekvator, og her jeg bor i Bjerkreim er det ikke telefonsignal og tre måneder i året er det ikke sol engang. Derfor bestemte jeg meg for en dato jeg ville gifte meg og sendte ut invitasjoner, siden de fleste vennene mine er travle mennesker. Etterpå startet jakten på kjærligheten.

– Hvordan reagerte du da du ble kontaktet om at Eirik Gjesdal i NRK ville lage en serie om deg?

– Jeg var veldig ensom og jeg hadde ikke dratt vekk over vinteren, som jeg vanligvis gjør. Derfor var det veldig enkelt å bare si ja til noe nytt og noe som skulle skje. Samtidig skulle det bare være om mitt liv. Hvis det oppsto mye galskap, så er det liksom bare sånn livet mitt alltid har vært. Da var det ikke vanskelig å si ja.

– Hvordan var det å bli fulgt i ett og et halvt år?

– Det har vært veldig enkelt. Altså noen ganger når de skal ha en setning ti ganger, er jeg blitt litt lei, men i utgangspunktet har det ikke vært noe problem. Jeg har jo alltid hatt mye folk rundt meg, så det var veldig greit.

– Hva slags responser har du fått på serien?

– Den har vært så overveldende. Jeg leste på en del av meldingene, og nå er det snart tusenvis altså, før jeg skulle på P3 Morgen på fredagen. Som regel får jeg alltid så mye kjeft og kritikk for alt jeg finner på, men denne gangen var det bare positivt og folk som kjenner seg igjen i meg.

– Eirik Gjesdal beskrev deg og maleren Ivan Storm Juliussen som karikaturer av dere selv i mediene. Hvordan føles det at folk får se den ekte deg?

– Jeg tror det var på tide, for folk har fulgt oss og vært med på oss så lenge, og da fortjente de å få vite litt hvordan ting egentlig er. Det er jo ikke alltid som det ser ut, og selv om jeg alltid virker veldig selvsikker, så er det jo en annen side ved alt også. Derfor synes jeg at det var veldig fint å få vise fram hvordan både jeg og Ivan egentlig er.

– Du har funnet på mye forskjellig som kanskje ikke hadde falt inn alle andre? Hva har vært morsomst?

– Jeg må vel si at det morsomste er vel nesten denne Haydom-aksjonen som er annethvert år på Klepp (innsamling til sykehus i Tanzania, red.anm.). Det begynte med bøndene som kom med tingene sine og aksjonerte jeg de vekk, og så gikk pengene til Ingar Kvia som driver et veldig fint prosjekt nede i Afrika, hvor han hjelper et sykehus med å få mat. De kveldene må jeg si var magiske.

– Hva er planen videre?

– Nå har jeg jo sagt ja til sesong to, så den filmer vi nå. Og nå er det veldig høyt trygt på kongeprosjektet, så jeg må en tur inn til Harald for å snakke med ham. Det er det som har mest trykk nå. Men så har jeg også bydd inn til en veldig stor bygdefest i oktober.