Navn i nyhetene

Litteraturprofessor med bok om A-ha-album: – En norsk klassiker

Navn i Nyhetene: Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt synes det snakkes for lite om tekstene til A-ha.

Hvem: Janne Stigen Drangsholt (48)

Hva: Forfatter og litteraturprofessor.

Hvorfor: Har gitt ut bok om A-has fjerde album, «East of the Sun, West of the Moon» i sommer.


Janne Stigen Drangsholt

– Hvorfor har du skrevet en bok om A-has fjerde album, «East of the Sun, West of the Moon»?

– Dette albumet kom ut da jeg var 16 og når jeg hører på det i dag, kan jeg se meg selv som 16-åring og kjenne på noen av de fornemmelsene og følelsene jeg hadde den gangen. På dette albumet hører vi et band som ikke har funnet fram. Et band som strekker seg mot noe nytt. Akkurat som det kjentes som jeg gjorde den gangen. Men det er enda noe mer. I litteraturen sier vi gjerne at en tekst er en klassiker hvis vi kan lese den mange ganger og fremdeles oppdage nye ting. Hvis den fremdeles har noe å si oss, selv om det er en stund siden den kom ut. Hvis den både favner sitt eget kulturelle opphav og forteller noe utover dette. Når jeg hører East of the Sun, West of the Moon i dag, tenker jeg at dette er et album som fyller mange av disse kriteriene. For det er ikke sånn at jeg bare kikker meg nostalgisk over skulderen til 1991. Det er heller sånn at når jeg hører på disse sangene, kjenner jeg en egen dragning mot det punktet som ligger vestenfor sol og vestenfor måne – gjennom musikken, gjennom tekstene og gjennom rommet Morten Harkets stemme evner å bygge. Og derfor er dette fjerde albumet til a-ha en norsk klassiker.

– Kan du si litt om innholdet i boken – hva kan leseren forvente seg?

– Dette er en bok som går nært inn på det fjerde albumet til A-ha, men som like mye handler om å vokse opp i Norge, på Vestlandet og i Sandnes på 80- og 90-tallet og som også prøver å si noe om hva det vil si å elske populærkultur generelt og popmusikk spesielt.

– Hvem er målgruppen for boken?

– Den vil nok snakke aller mest til de som vokste opp på 80- og 90-tallet, men samtidig tenker jeg at alle som liker musikk og populærkultur vil finne noe interessant der.

– Med bakgrunnen din som litteraturprofessor – hva synes du om tekstene i A-has fjerde album?

– Hvis jeg skal være helt ærlig synes jeg at det snakkes altfor lite om tekstene til a-ha. For helt fra begynnelsen av har det vært noen særtrekk ved det de synger om, eller det som i litteraturen kalles ledemotiv. Disse ledemotivene sier alle noe interessant om hvordan den historiske perioden vi lever i former oss som mennesker, og kanskje særlig har formet og påvirket selvforståelsen og virkelighetsoppfatningen til unge menn. A-ha har helt fra begynnelsen vært klar over, kjent på og satt ord på presset som ligger både på det menneskelige og det maskuline subjektet i denne perioden. Uten at de har fått skikkelig skryt for det. For A-ha har samtalen i stor grad dreid seg rundt hvordan det faktisk kjennes å leve et «boy’s adventure tale,» slik de synger om på det første albumet sitt. Og det er en viktig fortelling.

– Er det noen spesielle temaer som blir tatt opp i dette albumet?

– A-ha har alltid tematisert hjemløshet og fremmedgjorthet og knyttet dette opp til intense følelser av lengsel. Dette ser vi også på East of the Sun, West of the Moon, som tar tittelen fra et av våre aller mest kjente folkeeventyr og hvor det egentlige hjemmet er sted som ikke finnes på noe kart, og det går heller ingen veier dit. Dette viser også til det kunstneriske prosjektet som går ut på å ta bandet i en ny retning, vekk fra det litt glatte uttrykket som de gikk for med Stay on These Roads.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

To The Lighthouse av Virginia Woolf. Det var første gang jeg leste en forfatter som klarte å beskrive hva som gikk for seg inni hodet mitt.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med familien min.

– Hvem var din barndomshelt?

– Nancy Drew. Jeg elsket Frøken Detektiv-bøkene og syntes det var inspirerende at Nancy Drew var så uredd og trygg på seg selv og bare gikk inn hundre prosent for å løse mysteriene, uten å bry seg om hva andre syntes.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle ønske at jeg var litt mer harmonisk.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar fri.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/ mot?

– Menneskerettigheter. Men jeg ville nok heller sittet hjemme og skrevet sinte leserbrev.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg burde kanskje ha slappet litt mer av og ikke tatt alt så alvorlig hele tiden.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er livredd for heiser, så hvis den noen gang hadde stanset ville jeg fått blackout og dødd og det hadde ikke betydd noe hvem jeg var sammen med.

Mer fra Dagsavisen