Navn i nyhetene

Ønsker regnbueplass i Stavanger: – Jeg tror det er viktigere med symboler enn vi tror

NAVN I NYHETENE: Erlend Jordal ønsker å få på plass en regnbueplass for å hylle dem som har gjort en innsats for skeives rettigheter.

HVEM: Erlend Jordal. Høyrepolitiker, sitter både i fylkestinget i Rogaland og i kommunestyret i Stavanger. Ukependler til Oslo, der han jobber i Universitets- og høgskolerådet. Jordal er også tidligere statssekretær i Solberg-regjeringen.

HVA: Vil ha en regnbueplass i Stavanger. Kommer til å fremme en interpellasjon i første kommunestyre etter ferien.

– Du uttalte til Stavanger Aftenblad forrige uke at du synes Stavanger bør etablere en regnbueplass for å hylle det skeive miljøet. Hva er egentlig en regnbueplass?

– En regnbueplass vil være et lite byrom, eller et lite samlingssted, for å markere at det er veldig mange som har gjort en stor innsats for å få skeives rettigheter opp og fram til der de er i dag. I år er det dessuten 50 år siden homofili ble avkriminalisert, så derfor passer det veldig fint å foreslå dette i år. Og på grunn av terrorangrepet i Oslo er dette kanskje enda mer aktuelt nå enn tidligere.

– Er dette noe du har tenkt på lenge?

– De innviet en regnbueplass i Oslo for en stund siden, og da tenkte jeg at det er noe som kunne vært aktuelt i Stavanger også. Ideen har nok ligget der og modnet litt, men da terrorangrepet skjedde rant begeret over for meg, og jeg tenkte bare «nå må vi hoppe i det».

– Hvordan ser du for deg at en regnbueplass kan se ut i Stavanger?

– Det kan være noe lignende som i Oslo, med fine benker malt i regnbuefarger og en minneplakett. I tillegg kan det være fint å ha et skilt i regnbuefarger som forteller hva dette er og hvorfor denne plassen finnes. En kan markere det på så mange måter, enten ved å lyssette med regnbuefarger eller male benker og fotgjengerfelt i regnbuefarger. Men her må vi få inn fagfolk, for vi må sørge for at det blir akkurat passe og at det passer til det byrommet det gjelder.

– Har du tenkt noe på plassering?

– Ikke helt konkret, men jeg ser for meg at det kanskje kan være i nærheten av Fargegata, Vågen eller Holmen. Men som sagt; her må fagfolk fra kommunen bli med.

– Hvorfor er det behov for en regnbueplass?

– Jeg tror det er viktigere med symboler enn vi tror. En sånn plass vil dessuten vise at dette er noe byen og samfunnet tar på alvor. At en ved å etablere en regnbueplass anerkjenner at dette har vært en vanskelig bit av historien i Norge, og at det ikke har vært «rett fram» å komme dit vi er i dag. Med det som nettopp skjedde i Oslo ser vi jo at det heller ikke er «rett fram» å holde det sånn vi har det i dag. Det er noen vonde statistikker knyttet til det å være gay, blant annet er det veldig mange unge som prøver å ta livet sitt. Vi vet også at en større andel homofile enn heterofile utsettes for vold og hets. Og nettopp derfor har vi markeringer, navn og tidspunkt som vi minnes, for at vi ikke skal glemme hvorfor vi gjør dette, og hva det har kostet å komme hit.

– Tenker du at en plass som dette er ekstra viktig med tanke på hva som nettopp skjedde i Oslo?

– Ja, det mener jeg. Ting vi tar som en selvfølge er ikke det. Hver generasjon må ta kampene på nytt og vinne dem på nytt.

– Jeg forsto at du var i nærheten av London pub den kvelden, og at dere vurderte å gå innom der?

– Ja, vi diskuterte litt fram og tilbake om vi skulle gå dit eller ikke. Vi landet på å droppe det fordi vi skulle ut dagen etter, men normalt sett ville en del av oss gått dit. Man skjønner nesten ikke hvor nærme man har vært. Det er helt spesielt. Vi skeive følger jo litt ekstra med på disse tingene, og vi husker veldig godt hva som skjedde på Pulse i Florida i 2016. Vi lurte på om dette kunne være noe lignende, og det viste det seg dessverre at det var. Vi må bare være glade vi kom oss unna, og glade for at sivile gikk til angrep på gjerningsmannen.

– Og så over til de faste spørsmålene. Hva er din favorittbok?

– Det må bli århundretrilogien til Ken Follett.

– Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– Jeg ville gått for EU-medlemskap og skeives rettigheter. Jeg skal jo gå i paraden, og det er jo også et slags demonstrasjonstog.

– Og hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne gjerne stått der med Angela Merkel. Hun har vært en veldig dyktig, varm og effektiv leder i Tyskland. Det hadde vært spennende å høre mer om hva hun tenker om framtiden.