Navn i nyhetene

79 år og tar doktorgrad

NAVN I NYHETENE: Tora Aasland tar doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet. - Aldri for gammel til å lære noe nytt, sier den tidligere statsråden.

Hvem: Tora Aasland (79)

Hva: Tar doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS i en alder av 79 år.

– Hei, Tora! Jeg hører du tar en doktorgrad? Vil du ikke sitte i Syden med en paraplydrink i stedet?

– Ja, det kan du si, men det er slik at jeg alltid søker ny kunnskap. Det er vel slik når man har jobbet med forskning i mange år.

– Du har jo en imponerende CV: Utdannet sosionom og sosiolog, stortingsrepresentant for SV, statsråd, fylkesmann (statsforvalter) i Rogaland, seniorrådgiver ved SUS. Hva skal du bruke doktorgraden til?

– Det er jo litt uvanlig å gjøre dette på slutten av en karriere. De fleste gjør det jo når de er på topp eller i begynnelsen. For meg spiller alder ingen rolle. Jeg er skrudd sammen slik at jeg må dele kunnskap. Dessuten er det en fin måte å bruke pensjonistårene.

– Hvorfor risikostyring og samfunnssikkerhet?

– Jeg ville se nærmere på samarbeidet mellom de frivillige og politi, brannvesen – de som profesjonelt jobber med å redde mennesker. Det er et samarbeid som er så viktig. Jeg har sett på hva som motiverer de frivillige og hvordan begge utfyller arbeidet sammen.

– Har du fått en aha-opplevelse?

– Jeg har funnet ut at samarbeidet er egentlig en flott konstruksjon. En ting som er helt avgjørende er at begge gruppene har tillit til hverandre og stoler på hverandre – og at de har en arbeidsfordeling seg imellom.

– Hvordan har det vært å sette seg på «skolebenken» igjen?

– Det var jo en helt ny rolle, men det har gått helt fint. Jeg har jo vært statsforvalter i Rogaland og hatt lederjobber. Det å underkaste seg et utdanningssystem er jo slik det må være.

– Anbefaler du andre pensjonister å gjøre det samme?

– Folk må gjøre ting på sin måte. Mange vil nok nyte å være ferdig etter et langt arbeidsliv. For meg er det aldri for sent å studere og lære noe nytt. Men man trenger ikke nødvendigvis begynne å studere igjen. Reising er også en måte å lære nyt ting på. Å lære noe nytt handler om så mangt. Mitt råd er å alltid være nysgjerrig. Ikke bare vært fornøyd med det du vet. Den nysgjerrigheten ungene har er noe vi skulle beholdt hele livet. Jeg har den fortsatt med meg.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi, det er vanskelig å si. Jeg har lest mange bøker. Det er jo mange spennende forfattere. Fra ungdomstiden og mine yngre år leste jeg mye Sigrid Undset. Hennes bøker er aktuelle også i dag. Jeg er opptatt av likestilling og kvinners liv. Ellers er jeg glad i lyrikk, og leser mye dikt. Jeg bor jo i Garborg-land, så Arne Garborg leser jeg mye. Problemstillingene han tok opp er like aktuelle i dag. Det går i klassikerne. Jeg følger også med på lokale diktere som Åse-Marie Nesse fra Klepp og Kolbein Falkeid fra Haugesund. Diktere klarer å sette ord på viktige ting i samfunnet og i menneskene.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå tur, være ute. Jeg har gått mye tur mens jeg har jobbet med doktorgraden. Å oppleve naturen er glede, gjerne sammen alene, men også gjerne alene.

– Hva er favorittmaten din?

– Fisk. En skikkelig god torskemiddag.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde en veldig god lærer på gymnaset, som klarte å vekke interessen for politikk og samfunn. Det var min helt.

– Hva skal du gjøre i sommer?

– Ganske mye. Torsdag forsvarer jeg min avhandling. Deretter skal jeg en tur til Møre og Romsdal. Senere skal jeg en tur til Lofoten. Jeg er veldig glad i å feriere i Norge.

– Ville du gjort noe annerledes i livet?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg er veldig fornøyd med det siste valget mitt, å fullføre doktorgraden. Jeg er heldig som har vært med på mye og levd et interessant liv – både som forsker og politiker. Jeg har fått mye. Så ønsker jeg å gi tilbake. Kanskje er det derfor jeg tar doktorgrad nå.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Alle mine barnebarn. Jeg har sju stykker. De er unge. Har livet foran seg. De har så mye spennende å fortelle. Vi hadde hatt så mye å snakke om at det ikke hadde vært et problem å vente på heismontøren.

Mer fra Dagsavisen