Hvem: Luqman Wadood (20). Født i Norge, oppvokst i Canada og Stavanger.
Hva: Ble nylig med i Kringkastingsrådet, og fikk hatmeldinger. Startet debattplattformen for ungdom Jeune under pandemien. Som 14-åring ertet han på seg et amerikansk IT-selskap.
– Hei! Det var ikke så lett å få tak i nummeret, er det en spesiell grunn til det?
– Tja, jeg prøver å holde meg litt skjult. Etter at jeg kom med i Kringkastingsrådet har jeg fått en del rare svindel-anrop fra Norge og utlandet. Disse samtalene økte etter at jeg ble med i Kringkastingsrådet. Jeg tror noen har meldt nummeret mitt inn i noe organisert svindel-greier.
– Ja, for det var ikke alle som var glade da du ble valgt inn der. Hvordan reagerte du på det?
– Det var tøft. Folk sammenlignet meg med Taliban, satte spørsmålstegn ved troen min, min bakgrunn. Det er trist å bli møtte med store irrelevante spørsmål kun fordi jeg har brun hud og har muslimsk navn. Men det er noe jeg bare må akseptere, at det er folk med fordommer, at folk har fremmedfrykt.
– Hvem er disse?
– Eldre folk, spesielt pensjonister, som sitter på Facebook hele dagen og kommenterer ting. De er ikke anonyme. Profilene har navn og bilder. Rart at de tør.
– Får du fremdeles hatytringer?
– Nei, ikke i det siste. Jeg har ikke blitt påvirket av det, altså. Jeg har blitt herdet. Selvsagt er det ubehagelig og rart, men jeg venter egentlig bare å møte enda mer hets. Flere i storfamilien har engasjert seg i politikken. De sier at man bare må regne med det. Er man mørk i huden eller skiller seg ut, så må en regne med at noen folk ikke vil like deg.
– Har rasismen forandret deg? Ført deg til å gjøre noe annerledes?
– Interessant spørsmål egentlig. Jeg kanskje fått endret syn på samfunnet. Jeg blir kanskje mer forsiktig med hva jeg sier, men jeg er opptatt av å være meg selv uansett. Enten jeg sitter i Kringkastingsrådet, er redaktør eller blant venner. Det skal jeg fortsette med.
[ Adelèn, Sara, Karoline og Malte får også heldagsskole ]
– Du ble valgt ut av Kongen da du ble med i Kringkastingsrådet, fortell?
– Det kom som et stort sjokk. Jeg trodde først det var en tulletelefon. Det tok tid før beskjeden sank inn. Veldig gøy, en stor ære. Jeg skjønner nok også hvorfor jeg ble valgt. I over ett år har jeg drevet og vært redaktør i Jeune, en debattplattform for unge mennesker. Det er frivillig drevet og har publisert over 300 leserinnlegg fra unge. Det har Kulturdepartementet nok lagt merke til.
– Vi kommer tilbake til Jeune, men først må vi høre hva Kringkastingsrådet egentlig holder på med?
– Vi tar opp saker, altså klager, som kommer inn via NRKs klageskjema. Vi spør NRK-ledelsen om hvorfor de har tatt de valgene som de har tatt. Vi stiller spørsmål om valgene deres.
– Hva klager folk på?
– Jeg har ikke vært med så lenge, men det går mye i at enkelte mennesker påstår at NRK har bindinger til politiske partier, at NRK vil avkristne landet. Jeg vil ikke nedsnakke alle som klager, men det ofte noen som er sinte på én ting, og så snakker de ned hele NRK.
– Hvem klager?
– Godt voksne folk. Det er litt dumt, fordi NRK er for hele befolkningen – men så er det kun en aldersgruppe som klager. Jeg vil jobbe for at min generasjon engasjerer seg. Jeg vet at mange har mye på hjertet angående NRKS programmer og tjenester. Klagemulighetene må blir mer tilgjengelig for alle.
– Fortell litt om debattplattform Jeune, som betyr ung på fransk. Hvordan skjedde dette?
– Det skjedde under koronanedstengingen. Jeg satt mye alene. Ensomhet. Jeg satt foran skjermen og fikk fram den entreprenørlignende siden av meg. Jeg skrev en kronikk om mobilavhengighet. Da jeg var ferdig fant jeg ikke et passende sted å sende innlegge til. Et debattsted for unge. Da starter jeg et selv.
[ Vil belønne VGS-elevene for innsatsen ]
– Du ble jo truet med søksmål av et amerikansk IT-selskap som 14-åring. Hvordan skjedde det?
– Hehe. Jeg var en kreativ og engasjert 14-åring. Jeg laget en YouTube-kanal hvor jeg la ut anmeldelser av IT-produkter og IT-tjenester. Jeg la ut en kritisk video om Kromtech og Mackeeper. Videoen fikk mange views. Det likte ikke selskapet. Søksmål kom aldri. Tomme trusler.
-Hva gjør du når du ikke sitter i Kringkastingsrådet, er redaktør i Jeune eller erter på deg IT-selskaper?
– Jeg prøver å være en ungdom, eller en ung mann. Leve livet, det er noe jeg må bli bedre på. Være sosial og henge med venner.
– Alle kan bli bedre på å leve livet. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leser mye sakprosa. Yuval Harari, en israelsk professor som skriver mye om framtiden og kunstig intelligens. Hvordan menneskene har forandret seg er en forfatter jeg liker. Jeg er interessert i framtiden, AI og metaverset. Jeg liker også Christopher Hitchens, som skriver mye om religion. Det er sunt å få utvide perspektivet.
– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg har alltid sett opp til entreprenører, som Steve Jobs og Elon Musk. Men, jeg må si en ting: Jeg vil ikke bli en stor entreprenør selv. Jeg synes mange av dem kommer med for mange klisjéfraser, men jeg setter pris på at de tør å være unike.
– Du er født i Norge, bodde i Montreal til du var ti, og kom du tilbake til Stavanger da du var ti år. Hva er det beste og det verste med Norge?
– Det beste er janteloven, og det verste er janteloven.
– Kan janteloven være god?
– Ja, den kan det. Jeg liker at alle er like mye verdt. Uansett om du har en fin og dyr frakk, er toppolitiker eller bare er en vanlig person. Uansett er man likestilt. Ingen er mer verdt. Jeg liker at vi ikke omtaler norske kjendiser og politikere med deres etternavn. Vi trenger ikke være ultrahøflige. Det liker jeg. Andre land burde faktisk implementere janteloven i sine land. I Canada var det «jeg er her, du er der». Det er stor avstand mellom folk. Store ulikheter. En annen god ting med janteloven er at det å være cocky og vise seg fram hele tiden, og rakke ned på andre, ikke blir verdsatt. Vi trenger ikke slike folk uansett. De som tar for mye plass. Det skal være plass til alle, enten du har hundretusenvis av følgere eller bare er en vanlig fyr.
– Men det må være noe negativt med janteloven?
– Ja, det kan hende at janteloven gjør at folk ikke tør å tro på seg selv. Jeg vet ikke om det er sant, men det er folk der ute som ikke liker det jeg gjør, fordi jeg skiller meg ut. Uansett så er ikke målet mitt å vise meg fram. Jeg trenger ikke være en offentlig person.
[ Nytt konsept: Stavanger Take Away Week ]
– Hva gjør deg lykkelig?
– Jeaune, og alt det andre jeg gjør. Være med venner. Livet handler ikke bare om å være skikkelig og ta en utdanning. Man må leve også.
– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da jeg var yngre gjorde vi en del crazy greier, men ikke noe ulovlig. Jeg har blitt mer voksne nå, men jeg tar meg gjerne en vodka Red Bull, en øl eller en tur på McDonalds. Faktisk har jeg lyst til å prøve sigar og pipe. Det ser litt tøft ut med en sigar i kjeften.
– Noe du angrer på i livet?
– Nei. Både det gode og det dumme jeg har opplevd har jeg lært av. Det har styrket meg. Episoden med IT-selskapet fra USA lærte meg at det er ikke alle som er din venn her i verden.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Haha! Jeg liker folk som er åpne og vil dele ting. Jeg bryr meg ikke om det hadde vært Jonas Gahr Støre eller eksen min. Jeg liker gode samtaler. Folk som deler og er åpne. Det finnes over fem millioner mennesker i landet. Det er fem ulike tanker, perspektiver, meninger, erfaringer og opplevelser. Det fascinerer meg.