- Slik kan vi få mer kraft

Hvem: Kjetil Lund (51). Jærbu og sjef i NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat.

Hva: Mener det er lite kraft å hente på å åpne opp for å bygge ut vannkraft i noen av Norges 390 vernede vassdrag, som flere partier er åpne for.

– Hvorfor skal vi ikke hente strøm fra landets 390 vernede vassdrag?

– Først må jeg si at det ikke er opp til meg om vi skal bygge ut i verna vassdrag. Det bestemmer regjeringen og Stortinget. Vil de det, så skal vi behandle søknader om konsesjoner på en skikkelig måte. Det vi i NVE sier er at det nok er ett eller annet prosjekt som kan være fornuftig, for eksempel å trekke vann til allerede eksisterende anlegg for å hindre flom. Men det er neppe mye kraft å hente på denne måten, uten å gå inn i indrefileten av norsk natur. Og det har vi hatt behov for å si ifra om.

– Om vi ikke skal gå inn i vernede vassdrag, hvordan skal vi da hente kraften? Vi trenger mer kraft i framtiden, hører man.

– Vi trenger mye kraft, ja. Derfor har vi en del vanskelige avveininger foran oss. Vi kan bruke kraft mer effektivt: Energieffektivisering i bygninger, som etterisolering. Der kan man hente 10–15 terawattimer, som er ti prosent av Norges kraftforbruk, uten naturinngrep. Så har man elektrifisering av sokkelen, hvor samfunnet også må ta noen valg. Det er viktig for å nå norske klimamål, men mer uklart hva virkningen globalt er.

– Så man bør «tette hullene i bøtta» før vi gyver løs på nye områder i naturen?

– Man bør gjøre de tiltakene som ikke krever inngrep i naturen først, ja. Vi kommer nok ikke utenom å bygge ut mer kraft i tillegg, også vannkraft. Våre analyser tilsier rundt 10 TWh mer vannkraft, men det er mest utvidelser av eksisterende anlegg, og noen nye, mindre anlegg. Klimaendringene gir mer nedbør, som trolig vil utgjøre 4 TWh. Så har man spørsmålet om vindkraft. Her har Norge et stort potensial. Det er lønnsomt, og det blåser mye her – men det er kontroversielt. Det kan bygges mye vindkraft uten støtte. Dette vil bidra til lavere kraftpriser. Det er også mye snakk om havvind, men det ligger mer fram i tid – kanskje mot slutten av dette tiåret. Andre land som Storbritannia, Danmark og Nederland har det grunnere og kan bygge mye på bunnen. Vi kan også bygge noe bunnfast, men hos oss er det største potensialet flytende havvind. Foreløpig er kostnadene der mye høyere. Det vil nok også komme diskusjoner og uenigheter: Miljø, fiskeinteresser, liv i havet, skipslinjer, hvor skal kablene gå, synlighet fra land og så videre. Alle sier vindmøllene på havet, men vi kommer likevel ikke til å slippe de vanskelige avveiningene. De fleste av oss ønsker tre ting: Mest mulig fornybar kraft til klimakutt og næringsliv, lave strømpriser og minst mulig naturinngrep. Vi kan få to, men ikke alle.

[ Politiet mistet kontrollen på nyttårsfeiringen: Dette skal de gjøre bedre neste gang ]

– Flere får solpanel på taket. Kan privatpersoner som tilfeldigvis har en liten foss eller et vassdrag på eiendommen sin også bygge kraftanlegg?

– Bitte små anlegg trenger man ikke konsesjon for, slik som solkraft på taket. Flere bønder og andre har bygget og investert i vannkraft. NVE har de siste årene gitt hundrevis av konsesjoner til småkraftanlegg, men de lave kraftprisene som var inntil nylig gjorde at mange lot det ligge. Rundt 300 konsesjoner vi har tildelt, ligger i skuffene til folk. Med dagens priser kan det endre seg.

– Hva gjør det lykkelig?

– Være med familien. Vi har tre tenåringsbarn. De er i en alder der de ikke liker så godt å være mye med oss, men jeg blir lykkelig av å være med dem. Være ute, turer i naturen. Jeg er glad i å lese aviser, bøker og høre på musikk og følge med på samfunnet.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Klokkene ringer for deg» av Ernest Hemingway. Den leste jeg på videregående. Neppe den beste boken jeg har lest, men den gang gjorde den inntrykk. Så må jeg også nevne «Fyr og flamme» av Kjartan Fløgstad, en Sauda-forfatter.

– Hvem var din barndomshelt?

– På fotballbanen var Jan Risa, eller «Jansen», den store helten. Den gang var Vigrestad i 2. divisjon, hakket under eliteserien. Bruce Springsteen var også en helt. Jeg var mer på musikken enn fotballen. Dessuten så jeg opp til far. Han døde da jeg var ungdom.

[ LEDER: De absurd høye strømprisene kan bli like vonde å håndtere for regjeringen Støre som bompenger var for regjeringen Solberg ]

– Hvordan skeier du ut?

– Jeg skeier ikke så mye ut lenger, men jeg liker å ta meg et glass eller to, eller tre, med gode venner.

– Noe du angrer på i livet?

– Ingen store ting, men på Vigrestad og på videregående på Bryne hadde vi gode tysklærere. At jeg ikke jobbet mer med tysken da jeg først hadde det på skolen – og hadde anlegg for å ta imot ny læring, angrer jeg på. Jeg snakker ikke godt tysk. Jeg rota det bort.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er veldig interessert i amerikansk politikk. Joe Biden. Det har ikke gått så godt med ham første året: Korona, Afghanistan, problemer med Kongressen, inflasjon. Jeg ville diskutert veien videre. Kan jeg få med Joe Manchin, den konservative demokratiske senatoren som blokkerer for politikken til Biden? Kanskje en samtale i en heis med en kar fra «Vigrest» kunne løst problemene.