Navn i nyhetene

Han tar kampen mot staten og Acer

NAVN I NYHETENE: Kjell M. Brygfjeld

Hvem: Kjell M. Brygfjeld (72)

Hva: Advokat i Stavanger-firmaet EBT. Representerer for tiden, sammen med kollega Bent Endresen, organisasjonen Nei til EU i kampen mot staten om Acer og tapt norsk suverenitet. Tapte nylig i Oslo tingrett. Saken skal opp i lagmannsretten og trolig Høyesterett.

– Du kjemper for organisasjonen Nei til EU mot Staten om Acer, hvorfor?

– Nei til EU mener direktivene som angår Acer er innført gjennom et ulovlig vedtak i Stortinget. Stortinget vedtok innføringen av Acer med alminnelig flertall. Nei til EU mener Stortinget har brutt Grunnloven, fordi man er nødt til å ha 3/4 flertall, i tillegg til et visst antall stortingsrepresentanter til stede. Derfor mener Nei til EU at Acer-innføringen er ugyldig. Egentlig er dette en historisk sak. Den var i Høyesterett rundt årsskiftet, og Høyesterett ga Nei til EU anledning til å bringe denne saken fram. Det er første gang et slikt spørsmål, om Stortinget har gått imot Grunnloven, blir prøvd i en domstol.

– Hva er egentlig Acer og hvorfor er Nei til EU og så mange imot det?

– Acer er et direktorat. Et forvaltningsorgan som i EU har fått særskilt myndighet til å styre energipolitikken. Områdene vi snakker om i vår sak er kablene Norge har til utlandet. Kablene som frakter strøm fram og tilbake. Disse kan på en del områder administreres gjennom vedtak i Acer. Dette fratar norske myndigheter mulighetene til å regulere visse sider av kabelaktiviteten. Acer kan influere kapasiteten og økonomien i kablene. Norge har gitt fra seg suverenitet på bruken av kablene. Acer kan fatte vedtak som får betydning i Norge. Poenget er da at om det er mye eller lite suverenitet som avgis, som har lite betydning, kan bruke vanlig flertall. Men her gir mye suverenitet. Hele saken er i grenseland mellom politikk og juss.

– Jeg har hørt at Acer betyr at vi får dyrere strøm i Norge?

– Ja, innføringen av Acer vil nok øke prisen på strøm. Det vil få betydning for private husholdninger, men kanskje enda mer på industrien, som ikke tåler mye økning i strømprisen. I oktober åpnet Norge kabelen fra Norge til Storbritannia. Den første måneden tjente Statnett, som eier kablene, 500 millioner kroner. Det er mye penger. Dersom strømprisen er høyere i England enn Norge, vil Norge tjene penger. Målet til Acer er at alle land i Europa skal ha de samme strømprisene. Dette har vi allerede begynt å merke i Norge nå. Vi har importert europeiske strømpriser.

– Oslo tingrett mener Stortinget tolket Grunnloven § 26 annet ledd riktig, og at beslutningen ikke krevde mer en vanlig flertall. Men dere er ikke ferdig. Saken skal opp i lagmannsretten?

– Oslo tingrett var av den oppfatning at Norge gir fra seg lite suverenitet. Vi mener vi gir bort mye suverenitet.

– Synes du Oslo tingrett er for lojal til Stortinget?

– Definitivt. Dommen er veldig statsvennlig.

– Å vinne over staten i en rettssak er nærmest umulig?

– Ja, det er veldig vanskelig. Å saksøke Staten i Oslo tingrett er en stor utfordring. Vi slo jo staten i Høyesterett om å ta saken til retten. Bare det var en formidabel seier. Det illustrerer at det faktisk går an å vinne fram mot det mektigste i det norske samfunnet. Oslo tingrett føler nok det er ubehagelig å utfordre et vedtak gjort i Stortinget.

– Når skal saken opp i lagmannsretten?

– Jeg tenker pluss minus ett år fram i tid. Det er mest realistisk. Men vi regner med at saken går helt til Høyesterett. Det er nok begge parter innstilt på.

– Folk flest, er de nok opptatt av dette?

– Inntrykket mitt er at mange folk er svært opptatt av dette. Energi – strøm – er blodstrømmen i samfunnet. Den må flyte. Ellers stopper alt opp. Med de strømprisene vi har nå, så begynner det å bli seriøst for folk. Regningen er høy. Folk kjenner på at de må legge bort gamle vaner. Kanskje ta på en tykk genser. Det er jo også et paradoks at myndighetene utbetaler støtte til flere tusen husholdninger på grunn av høye strømregninger. Ja, spørsmålet om hvordan man behandler elektrisiteten vår er viktig, det er det ingen tvil om.

– Hva vil konsekvensene være for forbrukere og næringslivet?

– Bedrifter i Norge har et fortrinn internasjonalt, vi har billig og ren strøm. Med økte priser blir det enda vanskeligere å produsere i Norge.

– Over til noe litt annet, hvorfor ble du advokat?

– At det ble juss var helt tilfeldig. Jeg hadde aldri sett en jurist i levende live før jeg begynte selv. Å bli psykolog, var det jeg hadde planlagt hele tiden, men det ble juss. Hvorfor, husker jeg ikke, men jeg har aldri angret.

– Nå hopper vi videre til noe helt annet. Barndomshelter, hadde du noen av dem?

– «Bomba», juniorutgaven av Tarzan. Han likte jeg. I tillegg til Kaptein Miki, denne unge cowboyen som alltid ryddet opp. Det gikk en del i tegneseriehefter, ser du. Ellers gikk det i sportshelter. Roald «Kniksen» Jensen var det største sportshelten. Pluss noen skihoppere, Toralf Engan og Bjørn Wirkola.

– Noe du angrer på i livet?

– Ja, det er det. Et gjennomgående tema er at jeg var altfor lite flink til å lære ting da jeg gikk på skolen. Når en går på skole har man en ypperlig sjanse til å lære språk og matematikk. Oi, hvor jeg har sløst bort mye tid. Jeg hadde tre år med fransk, men kunne nesten ikke snakke da jeg var ferdig. Man går jo på skolen uansett, da kan man like så greit lære noe i samme slengen. Det gir gode arbeidsvaner senere i livet.

– Hva gjør noe du skeier ut?

– Det kan ikke stå på trykk i avisen.

– Hehe, da lar vi det stå slik. Bøker, da. Hvilken bok har betydd mest for deg? For en advokat er det vel Norges lover?

– Haha, nei! Det er vel egentlig ikke en bok lenger. Alt er digitalt. Da du ringte og spurte om jeg ville være med i denne spalten, visste jeg akkurat hvilken bok jeg skulle si. En fantastisk bok, skal jeg si deg. «Tilbake til Lemberg» av Philippe Sands. «East West Street» på engelsk. Lemberg er en by i Ukraina som har skiftet hender mange ganger. En by som har en spesiell plass i historien om jødeutryddelsen. Boken handler om Sands egen reise gjennom sin egen familiehistorie. En bok alle bør lese!

– Det noteres. Hva gjør du helst i helgene?

– Jeg må i hvert fall se Bodø/Glimt spille. Ellers slapper jeg av, lager god mat, godt drikke og går meg en tur.

– Er du fra Bodø opprinnelig?

– Nei, jeg er fra Mo i Rana. Vi hatet Bodø da jeg var liten. De slo oss alltid på fotballbanen. Men nå, nå liker vel alle Bodø/Glimt?! Det er helt fantastisk det de gjør ute i Europa.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi. Hun nekter vanligvis å ta heis, og foretrekker trappene. Å stå fast skulle vi klart sammen.

Mer fra Dagsavisen