Navn i nyhetene

– Det skal bli godt å planlegge reiser og aktiviteter uten å sjekke lovverket

Helsesjefen synes det har vært rart å lage regler for folk, spesielt når en kunne se at det var vanskelig for dem å skjønne logikken eller rettferdigheten i det.

HVEM: Runar Johannessen.

HVA: Helsesjef i Stavanger kommune.

– Hva tenker du om at samfunnet nå gjenåpner for fullt?

– Det var ganske ventet! Dersom regjeringen hadde gitt oss mer tid på å forberede oss, ville de brutt en godt innarbeidet tradisjon gjennom pandemien.

– Er det noe du er bekymret for eller tenker på i forbindelse med gjenåpning?

– Jeg har brukt litt tid på å omstille meg til dette, og har etter hvert blitt ganske trygg på at det vil gå helt fint. I tillegg er smitten i Norge nå på vei ned, og da vil det også være nok tid til å gi gjenværende grupper god beskyttelse fra vaksinene. Om noe skulle bekymre meg, er det at det fortsatt er noen som ikke er vaksinert, men som absolutt ville hatt nytte av det. Vaksinene vi bruker nå framstår som svært trygge, og er anbefalt for alle i vaksinasjonsprogrammet.

– Synes du denne gjenåpningen burde kommet tidligere, senere – eller er dette et passende tidspunkt?

– Det er passende å gjøre det nå. Alle som har nytte av vaksinene har fått tilbudet, og det er ikke lenger forholdsmessig med strenge tiltak mot korona. En av grunnene til at folk har hørt på oss, er at vi har forsøkt være ærlige hele tiden, og ikke hatt strengere tiltak enn nødvendig. Det skal vi klare nå også.

– Er dette helt over nå? Kan vi slappe av, klemme og lene oss tilbake eller er det noe vi må passe på?

– Det er ikke lenger nødvendig med strenge tiltak mot korona, og mye kan gå tilbake til sånn vi hadde det tidligere. Samtidig er det en risiko for at vi har hatt så mye avstand, at vi har «glemt» litt beskyttelse mot forkjølelse og influensa, og må bygge det litt opp igjen. Derfor er det fortsatt viktig å holde seg hjemme når vi er syke, holde litt avstand hvis man har lette symptomer, og ha god hånd- og hostehygiene. Da slipper vi at for mange blir syke samtidig, og at det ikke blir for stort fravær fra for eksempel helsevesen og barnehage/skole.

– Hvordan ser du på tiden framover?

– Dette har vi jobbet hardt for lenge, og det skal bli godt å kunne planlegge reiser og aktiviteter framover uten å sjekke lovverket hver gang. På en måte har vi blitt vant med å leve under litt begrensninger, så det er nesten vanskelig å se for seg. Men jeg tror mange vil får en god følelse av å kjenne på «friheten» igjen.

– Kan det bli aktuelt med lokale tiltak igjen dersom smittesituasjonen endrer seg?

– Det er i hvert fall lite sannsynlig at det blir behov for strenge tiltak sånn det ser ut nå. Det kan være aktuelt med for eksempel kampanjer og endringer i råd og anbefalinger. Men så er det noen ting som fortsatt er litt usikkert. Pandemien er ikke over på verdensbasis, og det er fortsatt risiko for mutasjoner og endringer som gjør at vaksinen virker dårligere. Vi vet enda ikke helt hvor lenge beskyttelsen fra vaksinene vil vare, eller om vi vil trenge flere doser. Så langt ser det likevel bra ut.

– Hvordan har det siste halvannet året vært?

– Det har vært veldig spesielt. Arbeidsmengden var langt utover vanlig, og ikke bare i få uker, men helt fram til nå. Men så er det mange ting rundt arbeid med en ny pandemi som likevel gjør at det går fint. Det er ganske utrolig hvordan ansatte i kommunen står på og snur seg rundt. Det er mange som må ha blitt svært slitne, men viljen og humøret til alle har vært inspirerende. I tillegg har vi fått til et fantastisk helsefaglig samarbeid på tvers av alle kommunene i Rogaland.

– Hva har vært de største utfordringene?

– Vi er vant med å håndtere sykdommer og kriser, men som regel er det noe som har skjedd før, der det finnes godt med kunnskap. Det mest utfordrende her var nok at vi ikke hadde noe å bruke fra før. Vi måtte «gjette» en del, eller ta høyde for en alvorlighet vi bare hadde deler av kunnskapen om. Beredskapssjefen, Torstein Nielsen, kalte det en «moderat overreaksjon». Fra mitt ståsted har Stavanger håndtert pandemien bra. Vi har også hatt høyere smitte i perioder, men ganske langt fra andre større byer, og uten at vi har trengt veldig strenge tiltak over lang tid. Utfordringene lå ofte i balansen mellom strenge tiltak og folks rettigheter. Det er rart å lage masser regler alle skal følge, spesielt når en kunne se at det var vanskelig for folk å skjønne logikken eller rettferdigheten.

– Sitter dere igjen med noe positivt etter dette? Er det noe dere har lært?

– Jeg tror nok at vi vil forsøke å fortsette med flere av samarbeidsgruppene som er opprettet på tvers også framover. Lav terskel og lett måte å kontakte hverandre på har gjort at mange ting avklares raskere og med bedre samarbeid fra starten. Helseavdelingene i kommunen har mange utfordringer også i årene framover, der det er like viktig med et godt samarbeid. Fastlegeordningen trenger et løft og en stabilisering som vil kreve at regjeringen stiller opp, og at kommunene ikke spilles opp mot hverandre, men samarbeider om en felles god ordning.

– Kan du forklare hvordan det blir med TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene) framover? Jeg har forstått det sånn at ansvaret hviler mer på den enkelte og at kommunen ikke skal drive med smittesporing i like stor grad?

– Det er riktig. I hovedsak vil TISK dreie seg om at personer som tester positivt må gå raskt i isolasjon, og at nærkontakter i husstand eller tilsvarende nære kan slippe karantene om de tester seg daglig uken etter siste kontakt. Vi kommer ikke til å smittespore på samme måte som tidligere. De nærkontaktene vi fant rundt en person tidligere, er nå i stor grad vaksinert, så det har ikke lenger betydning. Det som betyr noe for begrensing av smitte er at alle som er syke holder seg hjemme, og at de som tester positivt for koronavirus, går i isolasjon.

– Over til de faste spørsmålene. Hva er din favorittbok?

– Av sjanger havner jeg fort på lettlest krim og historiefortelling. Robert Ludlum, John Irving, Jeffrey Archer, John Grisham, Tom Egeland og Jo Nesbø. En av de jeg liker best er «En bønn for Owen Meany» av John Irving. Hvordan den ender er delvis kjent fra starten, men fortellingen på veien er veldig bra, og havner innom mange viktige tema!

– Er det noe du angrer på?

– Det har sikkert vært litt å angre på, men det ser ut som det blir mindre ting med alderen, så det er jo fint!

– Hva ville du gått i demonstrasjonstog for/mot?

– Jeg er heldig og har andre kanaler der jeg kan bli bedre hørt, så det skal en del til før jeg går i tog. Men et godt og tilgjengelig offentlig helsetilbud for alle vil jeg stå opp for.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Blir vi lenge? I så fall Mark Knopfler og en gitar.

Mer fra Dagsavisen